onsdag 16. februar 2011

Lengter mot nord!

Midt i februar, full vinter utenfor vinduene, men godt og varmt inne. Temperaturen ligger på rundt -8 grader ute. Ser at det har vært sprengkaldt oppe i nord, ned mot et parogførti minusgrader! Har via Face Book fått se flotte bilder av nordlyset som leker seg over himmelen! Det var nesten så man befant seg der oppe igjen, som gutt en kald vinterdag igjen, det knirket i sneen mens man gikk, frosten prøvde å "lime igjen" neseborene, det blinket i millionvis av stjerner, månen lyste mens "aurora borealis" lekte seg over himmelhvelvingen i fantastiske farger og formasjoner! Man skulle være forsiktig med å terge nordlyset, sa de eldre. For da kunne det komme å ta deg! Men man måtte jo bare prøve litt, mens man unngikk å se direkte på det, og kjente kuldegysningene rase nedover ryggraden! Men det gikk bra, og nu 50 år etter, er man jo fortsatt her på moder jord! Men for oss som har flyttet sørover, er disse bildene flotte å se på, samtidig som de bringer fantastiske minner fra en forlengst svunnen tid!

Det gir en egen ro i sjelen å komme oppover til barndomshjemmet! Treffe slekt og venner igjen. Sette seg ved ovnen på kjøkkenet og fyre til ovnsringene nesten begynner å hoppe! Sitte der å se ut av kjøkkenvinduet, med morraskaffen mens småfugla hopper frem og tilbake på fuglebrettet på jakt etter havregryn, brødrester og kanskje gyver de løs på en talgbolle også. Ofte hopper en hare med unger forbi. En og annen rev på jakt etter noe spiselig haster noen ganger forbi. Er man heldig, kan man kanskje få øye på en elg også

Husker en sen kveld for noen år siden. Det var i midten av juni, og jeg var der oppe for å feire mors bursdag. Kom hjem fra noen naboer litt før midnatt. På jordet rett ovenfor huset sto det en elg og beitet. Da den oppdaget meg, reiste den hodet, kikket på meg, før den hastet inn i småskogen. Det så ut som den svevde over bakken mens den løp. Et elegant dyr, må man kunne si!

Husker våre kvelder der oppe sammen med mine foreldre, om sommeren, mens vi stekte laks på spidd rett utenfor huset. Da samlet det seg ofte naboer, slekt og venner, og kanskje man hadde "en liten en" i glasset også! Vi kunne ta med kaffelars, den gamle svarte kaffekjelen, med i bilen, og kjøre til et vann og der satt vi, kokte kaffe på bål, mens praten gikk livlig, og mange muntre historier ble fortalt. Timene gikk, men natten om sommeren var lang og lys.

Husker at man som guttunge fisket på isen om vinteren. En gang var min tante med familie fra Vadsø på besøk i Smalfjord. Om formiddagen var jeg på besøk hos dem på hytta, og fortalte at vi skulle ha nyfisket ørret og røye til søndagsmiddag. Oj, det hadde vært godt, sa min tante. Vent et par timer, så skal jeg opp til vannet og dra opp noen for deg også! Hun var visstnok litt skeptisk, men et par timer senere var jeg tilbake, og det ble fersk ørret på dem også!

Husker våre multeturer om sensommeren, gjerne hele familien sammen. Kaffelars i sekken, sammen med middagspølser fra NNS ( Nord Norges Salgslag ), de beste pølsene som fantes i Norge! Litt hvitost var også obligatorisk; man måtte jo ha "kaffeost"! Det hendte at man hadde med kasteboks for å prøve fiskelykken også. Om ettermiddagen var alle sekker fulle, og det kunne kjennes på ryggen, men det var ei god bør å bære! Og hva smaker vel bedre enn masse nyplukket multebær på brødskiva!

Husker at jeg som 7 åring spurte min mor om hun ville ha fersk torsk til middag. Jo, det hadde vel vært godt! Jeg klarte akkurat å skyve ut "gammelspissa" og ut på fjorden bar det. Rodde over til de med'ene som min far hadde lært oss å fiske på. Torsken bet villig, og fersk torskemiddag ble det! Passet på å ro hjem på floa, for da ble det lettest å dra opp båten senere; måtte jo ha hjelp av far når han kom hjem fra arbeid om kvelden.

Husker også innsiget av storsei om sommeren på Smalfjorden. Da var det ut alle mann. Var kanskje bare 6 år, husker jeg, mens jeg kjempet med en "gigant". Klarer ikke dette, gaula jeg, men jeg fikk værsågod ta inn seien selv. Husker at den var større enn meg, da den endelig lå i båten!
Og all småseien som vi dro opp. Den ble gjerne kokt i fjæra, i sjøvann, og med godtsmør på hjemmebakt brød, og sei som pålegg - himmelsk spise! Vi kunne få noen små kveitelapper på spesielle plasser på fjorden også.

Husker også sildestengene om høsten på fjorden. Da var det liv og røre overalt, føringsbåter som kom og håvet silda opp i rommet, og myndige kommandorop fra sildebasene!  Det var  sild til frokost, middag og kvelds. I alle hus ble det laget sursild, og mange stekte sildekaker, og lagde sildesuppe. Og utover høsten og vinteren ble det mange måltider med sild og pottitt!

Husker også at vi om sensommeren/ tidlig høst, rodde utover til Skjolma, sundet som forbinder Smalfjorden med resten av Tanafjorden, for å plukke tyttebær, hele familien. Det var et godt stykke å ro, mens man i dag freser utover med påhengsmotor på noen minutter.

Husker alle fisketurene rundt om, med kasteboks, og senere med fiskestang.  Vi kunne bruke oterfjøl, husker vår hadde 3 fluer. Det ble tatt mange kilo fjellvannsørret i løpet av årene. Prøvde meg også på laksen, og da helst i Masjokelva. Men for meg er det ingenting som slår roen ved et stille fjellvann, med telt, og bål med den velsigna kaffelars alltid på kok!

Ja, det er mangt og meget som kommer frem når man sitter slik å mimrer! Gode minner fra unge år. Selvfølgelig savner man det! Og derfor er det alltid godt å reise oppover, finne roen ved kjøkkenovnen!
Men tidene har forandret seg, etter min mening ikke alltid til det bedre. Materielt sett har vi det bedre, men mye har vi nok mistet på vegen. Tenk bare på alt vi er avhengige av i dag: PC, iPod, mobiltelefon, TV, spillemaskiner og så videre. Vi hadde ikke slikt da vi vokste opp, men vi hadde noe som var mye bedre. Vi hadde venner vi besøkte, spilte spill med, mye uteaktiviteter, og også mange plikter hjemme. I dag eier vi utallige ting og duppeditter, men er vi lykkeligere for det?
Jeg overlater til deg å svare på det!

Ja, dette begynte med et bilde av nordlyset, og i mitt sinn strømmer det fortsatt på med minner!
Derfor, ta deg en tur ut, betrakt månen, stjernene og hvis du kan, nordlyset. Det kan ofte gi bedre opplevelser, og mer energi for å møte morgendagen, enn å sette seg foran TV'en!

Ha en fortsatt god kveld!

onsdag 9. februar 2011

Februarnotater.

På tide å skrive litt igjen, vel? Ikke fordi at jeg skal bli årets blogger eller noe, men lell! Ser jo at Tone Damli er "nominert" som årets blogger. Visste ikke engang at hun blogga, men hvem gjør ikke det? Til og med undertegnede gjør det! Ikke har jeg noe spesielt tema å blogge om, men noen ganger "får man ånden over seg", eller man kan bli provosert av noe som kommer frem i media. Nu er det jo ethiopere som sultestreiker i Oslo Domkirke. Kunne skrevet mye om det, men skal ikke gjøre det! Eller?

Det ble forresten stille rundt Maria Amelie, eller hva hun nu heter? Ikke er hun drept ( hun var jo redd for sitt liv, hvis hun ble sendt til Russland ), russisk innenrikspass har hun fått, og om ikke lenge har hun "utenrikspasset" også. Kanskje det er like "farlig" for andre også å bli sendt ut av landet, tilbake til der de kom fra!  Man kan jo risikere å miste de norske godene ( trygdene) som mange får uten å gjøre noe som helst! Hvorfor kan man ikke godta et avslag om opphold her i landet? En behandling tar lang tid, og hvorfor? Tror at de rette instanser undersøker nøye og vurderer hvorvidt det er trygt å sende folk tilbake der de kom fra. Og hvorfor kommer man uten gyldige papirer hit til landet? Mange sliper vekk fingeravtrykk, eller bruker etsende midler for å fjerne dem! Jeg reiser en del rundt omkring i verden, men uten gyldig pass kommer i alle fall ikke jeg noen vei! Hvordan i alle dager klarer da disse individene å komme seg helt fra Afrika, Asia eller hvor de nu kommer fra, via flere andre land helt til Norge uten gyldige reisedokumenter?
Jeg er av den oppfatning at de som virkelig hadde trengt en trygg havn i Norge, ikke har anledning til å reise, eller har penger nok til å betale noen bakmenn til å frakte dem til Europa. Bakmenn som tjener grovt på andres "ulykke" og ønske om å komme til et vestlig land for å gjøre lykken.

Så har vi Mullah Krekar! Nu blir han visstnok tiltalt for å ha kommet med drapstrusler! Så får han nok bli i landet enda noen år til denne prosessen også er ferdig! Hvis jeg ikke husker feil, så var han visstnok flere ganger i året på ferie i sitt hjemland, men å bli sendt tilbake: Ja det var for farlig for ham! Og så var han, etter mitt syn, så frekk at han stilte betingelser for å bli sendt ut av landet, her litt tidligere! Og hvem betaler for alt dette? Jo, det gjør jeg! Og du! Via skatten som trekkes hver måned!

Før jeg begynner å hisse meg opp her, tror jeg at jeg skal forlate dette temaet! Er jeg rasist som kommer med slike ytringer? Jeg mener i alle fall selv at jeg ikke er det! Og ikke er jeg FrP'er, og kommer nok aldri til å bli det heller!
Alle har vi nok meninger om dette tema, som vi også har om så å si alt som ellers skjer i samfunnet. Vi har alle rett til å ha vår egen mening om dette og hint, og ingen kan komme å si at det vi tenker er feil! For TANKEN er vår egen, og bare vår! Man kan være uenig i mangt, og det er det fine med å bo i et land som  Norge: Vi har ytringsfrihet, og kan mene det vi vil! Kan hende at man via en diskusjon til og med kan forandre standpunkt ( hvis politikerne gjør det, så har de jo "brutt" et valgløfte).

OK! Nok om det! Til og med jeg har registrert at vi er kommet et godt stykke ut i februar allerede. Har vært på noen skiturer sammen med kona i det flotte været vi har vært velsignet med. Og så har jeg vært så heldig å få tak i årets skrei og rogn, en riktig delikatesse. Vi fikk til og med servert en alldeles nydelig middag med fersk torsk i logen her om dagen! Vi har hver på vårt vis, markert samenes nasjonaldag den 6. februar. I år var jeg også så heldig å få delta på årsmøtet i sjømannsforeningen her i byen, noe som for meg ikke alltid er en selvfølge når man er borte på jobb halve året. Må jo innrømme at man i årenes løp har gått glipp av mange ting som har skjedd, ikke minst når det gjelder barnas oppvekst! ( Bare for å ha sagt det, så er mine barn voksne nu!) Men slik er det å være sjømann.
Ja, om et par uker skal jeg forresten ut på bøljan blå igjen, men når jeg da kommer hjem, i begynnelsen av april, er våren et godt stykke nærmere. Og vi går spent å venter på om våre sorte tulipaner kommer opp! Ja, du leste riktig! Vi har nemlig satt noen tulipanløk som skal gi sorte blomster! Mye å glede seg til i tiden som kommer!

Håper at alle har noe å se frem til! Ta vare på hverandre, og ha en fortsatt fin februar!