En kvinne i Statene ble av retten tilkjent et beløp tilsvarende NOK 500 millioner, for å ha blitt slått i hodet med - en penis! Ja, slik sto det å lese i en artikkel jeg fant på internett for et par dager siden. Hun skal visstnok også blitt tvunget til å utføre visse andre seksuelle "tjenester" for sin sjef, butikkeieren.
Men for en finnmarking kommer det mange rare bilder i hodet ved slik lesing: Det må jo ha vært en usedvanlig velutrustet mann som kunne bruke litjkar'n sin som slagvåpen. Trur ikke mannen har råd til å vifte så mye mer med "sexløperen" sin i tiden som kommer.
På den annen side skal man straffe slike menn som utnytter kvinner på en slik måte, men 500 millioner!
En plass i Russland, mellom St. Petersburg og Moskva, sto en mann å ventet på toget. Han hadde nettopp sagt god natt til sin 3 år gamle sønn, og til kona si, før han reiste på jobb. Men han skulle aldri få se dem igjen.
Mens han venter på lokaltoget, nesten helt ute ved sporet, kommet høyhastighetstoget forbi i over 200 km i timen, uten noen varsling via høyttaleranlegget. Mannen blir tatt av dragsuget, slengt mot toget, og dør øyeblikkelig.
I den påfølgende rettsak tilkjennes enken 100.000 rubler ( del på 5, så får du beløpet i NOK), og den 3 år gamle sønnen skal få 3000 rubler pr mnd til han fyller 18 år.
Jeg skal ikke gå inn på forskjeller i systemet mellom USA og Russland, men ønsket bare å påpeke hvilke forskjeller man kan komme ut for.
I USA en det nok en fornøyd kvinne som takker skjebnen for at hun ble dasket i hodet med en manns pikk, mens enken i Russland fortviler, først og fremst over tapet av forsørger og ektemann, mens sønnen på 3 lurer på hvorfor pappa'n hans ikke kommer hjem.
Kontraster?
onsdag 15. juni 2011
tirsdag 7. juni 2011
Sjelenes vandring.
Den lille jenta fikk bare leve vel et døgn!
En sjømann fra Ukraina mønstret på et skip. Han reiste hjemmefra med forventninger til ny jobb, men ikke minst for at hans kone var gravid med deres andre barn. Gikk alt bra, skulle hun nedkomme i midten av juli. Han hadde allerede snakket med kapteinen om hjemreisen, og alt var ordnet. 4. juli skulle han hjem, altså i god tid før nedkomsten.
En mandag morgen tidlig i juni banker det forsiktig på kapteinens lugardør. Utenfor står denne sjømannen med et alvorlig ansikt. Kapteinen får vite at hans barn er dødt, og at det står dårlig til med kona. Kapteinen får på seg klærne i en viss fart, mens han lurer på om det har skjedd en ulykke, og skynder seg til brua. Der får han nærmere forklaring om hva som er skjedd. Tidlig natt til søndag følte kona seg dårlig, ble sendt til sykehus. Der måtte de foreta et keisersnitt, og ta ut det premature barnet. Legene kjempet i over et døgn for å prøve å berge livet til den lille, men etter vel et døgn ville det lille hjertet ikke mer. Kona var selvfølgelig helt ute av seg, men hun klarte å meddele hendelsen via mobiltelefon til mannen sin som var langt avgårde på et containerskip, et sted i Europa.
Kapteinen fikk ordnet med øyeblikkelig hjemreise for sjømannen. Han hadde også flere samtaler med sjømannen i løpet av dagen før har dro hjem, og det alvorlige ansiktsuttrykket var erstattet med et aldri så lite smil da han reiste avgårde. Tydeligvis var det godt å få snakket litt om det som hadde skjedd!
Sjømannen er forlengst hjemme, og sammen med kona trøster de hverandre over tapet av et etterlengtet barn. Slikt er det ingen forundt å oppleve, men det skjer dessverre, og like urettferdig og meningsløst føles det for foreldrene i første rekke, enten barnet dør tidlig eller får lov å leve noen år!
Jeg håper at den lille har det godt i " den kommende verden", og at hun finner fred!
Den lille jenta fikk bare leve vel et døgn!
En sjømann fra Ukraina mønstret på et skip. Han reiste hjemmefra med forventninger til ny jobb, men ikke minst for at hans kone var gravid med deres andre barn. Gikk alt bra, skulle hun nedkomme i midten av juli. Han hadde allerede snakket med kapteinen om hjemreisen, og alt var ordnet. 4. juli skulle han hjem, altså i god tid før nedkomsten.
En mandag morgen tidlig i juni banker det forsiktig på kapteinens lugardør. Utenfor står denne sjømannen med et alvorlig ansikt. Kapteinen får vite at hans barn er dødt, og at det står dårlig til med kona. Kapteinen får på seg klærne i en viss fart, mens han lurer på om det har skjedd en ulykke, og skynder seg til brua. Der får han nærmere forklaring om hva som er skjedd. Tidlig natt til søndag følte kona seg dårlig, ble sendt til sykehus. Der måtte de foreta et keisersnitt, og ta ut det premature barnet. Legene kjempet i over et døgn for å prøve å berge livet til den lille, men etter vel et døgn ville det lille hjertet ikke mer. Kona var selvfølgelig helt ute av seg, men hun klarte å meddele hendelsen via mobiltelefon til mannen sin som var langt avgårde på et containerskip, et sted i Europa.
Kapteinen fikk ordnet med øyeblikkelig hjemreise for sjømannen. Han hadde også flere samtaler med sjømannen i løpet av dagen før har dro hjem, og det alvorlige ansiktsuttrykket var erstattet med et aldri så lite smil da han reiste avgårde. Tydeligvis var det godt å få snakket litt om det som hadde skjedd!
Sjømannen er forlengst hjemme, og sammen med kona trøster de hverandre over tapet av et etterlengtet barn. Slikt er det ingen forundt å oppleve, men det skjer dessverre, og like urettferdig og meningsløst føles det for foreldrene i første rekke, enten barnet dør tidlig eller får lov å leve noen år!
Jeg håper at den lille har det godt i " den kommende verden", og at hun finner fred!
Den lille jenta fikk bare leve vel et døgn!
Abonner på:
Innlegg (Atom)