Skriiiik!
Maleriet ”Skrik” av E. Munch, ble nylig solgt for svimlende 120 mill US
dollar som tilsvarer ca NOK 689 millioner! 689 mill norske kroner, inkl
provisjoner mm, for et maleri!! Vel, riktignok er bildet verdenskjent, likesom
maleren Edvard Munch. Tenk og hatt det hengende over sofaen hjemme. Eller Mona
Lisa....
Hva forestiller egentlig bildet? Sikkert ikke en person som gremmer seg
over forrige vinters strømregning! Heller ikke en som nettopp har fått beskjed
fra sin fastlege om at hun er gravid, tross bruk av prevensjon. Kanskje glemt
kokeplata på hjemme? Eller noen som har tapt grovt på aksjespekulering?
Men likevel, 689 mill kroner for et maleri. Er det virkelig verdt såå
mye? Jeg bare spør, fordi jeg vet ikke bedre, fordi jeg ikke er en slik
kunstkjenner. Men det kommer vel ikke kunstneren eller hans etterfølgere
tilgode, økonomisk altså. Så at Sothebys tjente ca 12 mill dollar bare på selve
auksjonen.
Det fins jo mange stilarter innen malerkunsten. Picasso malte jo, litt
satt på spissen, noe der et øye var her, og det andre var der man ikke ventet
at det skulle være, foten var plassert på hodet, nesen ved kneet osv. Pent?
Ikke for meg, men som sagt, jeg er ingen kunstkjenner.
Et par dager etter auksjonen kunne jeg lese at ”Skrik” ikke var det
dyreste maleriet som var auksjonert bort. Hva har denne personen da kjøpt? Noe
billig rask, bare?
Jeg nevnte ”Mona Lisa”. Har vært et par ganger i Louvre museet i Paris
og sett nevnte maleri bl.a. Bildet er visstnok tolket på mange måter, spesielt
hva gjelder hennes smil, dette underfundige smilet. Begge gangene jeg så Mona
Lisa, var det lange køer for å komme til for å få sett litt på maleriet. Vel,
jeg har
sett det, men det ga meg ikke noe så veldig spesielt. Selvfølgelig ”kult” å ha
sett det, men....
Forresten var det ellers mye vakkert å se på i Louvre, akkurat som det
var på slottet i Versailles, og i Vinterpalasset i St. Petersburg, og i
Schønbrunn slottet i Wien, og som i museer ellers verden over.
Jeg kjøpte en gang for lenge siden, det må ha vært på 1970-tallet, et
maleri av en fransk student som var på reise i Finnmark. Det kostet ikke mye
for meg, men bidro sikkert noe til en students slunkne reisekasse. Det forestilte
fjell, trær, ei frodig slette med ei lita elv, muligens motiv fra de franske
alper. Fikk det innrammet, og det henger nu i mitt barndomshjem i Tana. For meg
et ”forståelig” bilde, virkelighetsnært, siden det gjengir noe jeg liker, og
kan kjenne meg igjen i. Ofte tar jeg bilder ( foto ) av liknende motiver, for å
titte på innimellom. Bilder som gjør meg glad, som bringer tilbake gode minner,
og som ”varmer” en forfrossen sjel en kald vinterdag. Så jeg kan kanskje
innrømme at et foto med utgangspunkt i virkeligheten, da sammenliknet med
”Skrik”, kan gjøre et mye større
inntrykk på meg; det være seg fra en hendelse, ulykke, krig eller helst fra en
lykkelig begivenhet.
Malerier skildret ofte også øyeblikksbilder ( fra før fotografiets
dager ) , som f.eks en kroning av en konge, eller også bondens arbeid med innhøstingen
av årets grøde ( velkjente motiver ). Mange fikk selvfølgelig sitt portrett
festet til lerretet, noe som selvfølgelig tok lang tid. I dag tar det bare noen
øyeblikk med et godt fotoapparat. Med heller ikke fotografier gjengir
virkeligheten. Fotografier kan ofte også lyve. Ofte er bildene retusjert, og
behandlet i Photoshop og liknende programmer. Noen fotomodeller får litt mindre
rumpe, litt større pupper, mens noen paparazzier legger litt ekstra på her og
der, for å sette vedkommende kjendis i et litt dårligere lys. ( Se her: Her er
hun uten sminke! At det går an! ) Og hver fotograf har selvfølgelig sin måte å
ta bilder, eller måte å vinkle historien på.
Men,derfor har kanskje det malte bildet mere ”sjel”? Fordi kunstneren må arbeide ut
fra sitt talent og sine evner. Og dessuten er det et skikkelig håndtverk! Men også maleren kan velge å vinkle sin
”historie” på sin egen måte, alt etter hvilken sinnsstemning vedkommende
befinner seg i, men også ut fra sitt politiske ståsted f.eks.
Jeg forstår jo at de bildende kunstnere henter sin inspirasjon i
hverdagen på den ene eller den andre måten. Slik har det alltid vært, helt fra
tusener av år siden, da hulemenneskene malte på veggene i sine grotter. Deres
motiver var jo mammut, bjørn og andre dyr som gjorde et sterkt inntrykk på
kunstneren, dyr som var sterke symboler for datidens sjamaner, samt jakt på
forskjellige hjortedyr, og t.o.m. hval, altså historien om hvordan man livnærte
seg da. I Norge har vi jo helleristninger som viser alt dette.
Det fins jo tom hulemalerier med seksuelle motiver, så dagens aktfotografier
kan vel kanskje bare kalles en videreføring av dette?
Alle kunstnere uttrykker sine følelser på sin egen måte, det være seg
bildende kunstnere, musikere, diktere osv. Så det fins vel også like mange
tolkninger av f.eks et maleri som øynepar som ser. Og alle er like riktige,
etter mitt syn. Hensikten med et bilde er ofte å skape samfunnsdebatt.
Men hva Munch la i bildet han malte, vet jeg faktisk ikke. Ser at det
er et par menn med hatt lenger utpå broen, hvorav den ene står og kikker ned i
vannet. Er det to fiskere i en båt utpå? Skimter også en ”person” på land til
høyre. Hva i alle dager har alle disse med selve skriket å gjøre. Ser disse
personene kanskje etter noen/ sokner etter noen som har falt i vannet, og
derfor kommer ”skriket”? Kanskje Munch har tatt hemmeligheten med seg i graven?
For å trekke dette videre, kan man lure på hva Vigeland mente med
”Monolitten”? Er det klatresamfunnet han illustrerer? Der man tråkker på
hverandre, bruker andre for å komme seg opp og frem her i livet? Hva mener
Weidemann med sine røde hester mot en gul bakgrunn? Tolk ivei, folkens!
Nasjonalromantikkens bilder var kanskje enklere å forstå, som f.eks.
Brudeferd i Hardanger, rett og slett et bilde av vår vakre natur med tradisjonelle
hendelser som et brudefølge roende på vei hjem fra kirkelig vigsel, til selskap
og festligheter! Eller....?
Men og skulle hatt ”Skrik” hengende over sofaen hjemme? Tror ikke det.
Tenk på alle bekymringer og ekstra kostnader det ville medføre; forsikring,
sikkerhet, redsel for tyveri osv osv... (Da hadde det nok kommet et aldri så
lite skrik fra meg også!)
Hjemme har vi et enkelt trykk som viser mor og barn, hengende på veggen
over sofaen. Litt moderne stil, men fullt forståelig for en ikke-kunstkjenner
som meg. Tror vi kjøpte det for et par hundringser på Bohus, av alle plasser! Men
vi synes det er fint!
Derimot kunne jeg godt tenkt meg
å være eieren som solgte bildet ”Skrik” for alle disse millionene! Jeg hadde
nok til og med vært fornøyd med å få bare en
prosent av denne fantastiske summen!
Vel, det er lov å drømme.
Kanskje jeg istedenfor er heldig og vinner i lotto til helgen?
