En kvinne i Statene ble av retten tilkjent et beløp tilsvarende NOK 500 millioner, for å ha blitt slått i hodet med - en penis! Ja, slik sto det å lese i en artikkel jeg fant på internett for et par dager siden. Hun skal visstnok også blitt tvunget til å utføre visse andre seksuelle "tjenester" for sin sjef, butikkeieren.
Men for en finnmarking kommer det mange rare bilder i hodet ved slik lesing: Det må jo ha vært en usedvanlig velutrustet mann som kunne bruke litjkar'n sin som slagvåpen. Trur ikke mannen har råd til å vifte så mye mer med "sexløperen" sin i tiden som kommer.
På den annen side skal man straffe slike menn som utnytter kvinner på en slik måte, men 500 millioner!
En plass i Russland, mellom St. Petersburg og Moskva, sto en mann å ventet på toget. Han hadde nettopp sagt god natt til sin 3 år gamle sønn, og til kona si, før han reiste på jobb. Men han skulle aldri få se dem igjen.
Mens han venter på lokaltoget, nesten helt ute ved sporet, kommet høyhastighetstoget forbi i over 200 km i timen, uten noen varsling via høyttaleranlegget. Mannen blir tatt av dragsuget, slengt mot toget, og dør øyeblikkelig.
I den påfølgende rettsak tilkjennes enken 100.000 rubler ( del på 5, så får du beløpet i NOK), og den 3 år gamle sønnen skal få 3000 rubler pr mnd til han fyller 18 år.
Jeg skal ikke gå inn på forskjeller i systemet mellom USA og Russland, men ønsket bare å påpeke hvilke forskjeller man kan komme ut for.
I USA en det nok en fornøyd kvinne som takker skjebnen for at hun ble dasket i hodet med en manns pikk, mens enken i Russland fortviler, først og fremst over tapet av forsørger og ektemann, mens sønnen på 3 lurer på hvorfor pappa'n hans ikke kommer hjem.
Kontraster?
onsdag 15. juni 2011
tirsdag 7. juni 2011
Sjelenes vandring.
Den lille jenta fikk bare leve vel et døgn!
En sjømann fra Ukraina mønstret på et skip. Han reiste hjemmefra med forventninger til ny jobb, men ikke minst for at hans kone var gravid med deres andre barn. Gikk alt bra, skulle hun nedkomme i midten av juli. Han hadde allerede snakket med kapteinen om hjemreisen, og alt var ordnet. 4. juli skulle han hjem, altså i god tid før nedkomsten.
En mandag morgen tidlig i juni banker det forsiktig på kapteinens lugardør. Utenfor står denne sjømannen med et alvorlig ansikt. Kapteinen får vite at hans barn er dødt, og at det står dårlig til med kona. Kapteinen får på seg klærne i en viss fart, mens han lurer på om det har skjedd en ulykke, og skynder seg til brua. Der får han nærmere forklaring om hva som er skjedd. Tidlig natt til søndag følte kona seg dårlig, ble sendt til sykehus. Der måtte de foreta et keisersnitt, og ta ut det premature barnet. Legene kjempet i over et døgn for å prøve å berge livet til den lille, men etter vel et døgn ville det lille hjertet ikke mer. Kona var selvfølgelig helt ute av seg, men hun klarte å meddele hendelsen via mobiltelefon til mannen sin som var langt avgårde på et containerskip, et sted i Europa.
Kapteinen fikk ordnet med øyeblikkelig hjemreise for sjømannen. Han hadde også flere samtaler med sjømannen i løpet av dagen før har dro hjem, og det alvorlige ansiktsuttrykket var erstattet med et aldri så lite smil da han reiste avgårde. Tydeligvis var det godt å få snakket litt om det som hadde skjedd!
Sjømannen er forlengst hjemme, og sammen med kona trøster de hverandre over tapet av et etterlengtet barn. Slikt er det ingen forundt å oppleve, men det skjer dessverre, og like urettferdig og meningsløst føles det for foreldrene i første rekke, enten barnet dør tidlig eller får lov å leve noen år!
Jeg håper at den lille har det godt i " den kommende verden", og at hun finner fred!
Den lille jenta fikk bare leve vel et døgn!
En sjømann fra Ukraina mønstret på et skip. Han reiste hjemmefra med forventninger til ny jobb, men ikke minst for at hans kone var gravid med deres andre barn. Gikk alt bra, skulle hun nedkomme i midten av juli. Han hadde allerede snakket med kapteinen om hjemreisen, og alt var ordnet. 4. juli skulle han hjem, altså i god tid før nedkomsten.
En mandag morgen tidlig i juni banker det forsiktig på kapteinens lugardør. Utenfor står denne sjømannen med et alvorlig ansikt. Kapteinen får vite at hans barn er dødt, og at det står dårlig til med kona. Kapteinen får på seg klærne i en viss fart, mens han lurer på om det har skjedd en ulykke, og skynder seg til brua. Der får han nærmere forklaring om hva som er skjedd. Tidlig natt til søndag følte kona seg dårlig, ble sendt til sykehus. Der måtte de foreta et keisersnitt, og ta ut det premature barnet. Legene kjempet i over et døgn for å prøve å berge livet til den lille, men etter vel et døgn ville det lille hjertet ikke mer. Kona var selvfølgelig helt ute av seg, men hun klarte å meddele hendelsen via mobiltelefon til mannen sin som var langt avgårde på et containerskip, et sted i Europa.
Kapteinen fikk ordnet med øyeblikkelig hjemreise for sjømannen. Han hadde også flere samtaler med sjømannen i løpet av dagen før har dro hjem, og det alvorlige ansiktsuttrykket var erstattet med et aldri så lite smil da han reiste avgårde. Tydeligvis var det godt å få snakket litt om det som hadde skjedd!
Sjømannen er forlengst hjemme, og sammen med kona trøster de hverandre over tapet av et etterlengtet barn. Slikt er det ingen forundt å oppleve, men det skjer dessverre, og like urettferdig og meningsløst føles det for foreldrene i første rekke, enten barnet dør tidlig eller får lov å leve noen år!
Jeg håper at den lille har det godt i " den kommende verden", og at hun finner fred!
Den lille jenta fikk bare leve vel et døgn!
lørdag 14. mai 2011
Kom mai du skjønne.....
Vi skriver snart 17. mai, Norges "bursdag". Dessuten er vi midt i "konfirmasjonssesongen". Temperaturmessig har det vært en fin vår, men opptil flerogtyve varmegrader. Her har løvet forlengst sprunget ut, plenene er grønne, og tulipaner, liljer samt flere andre blomster står i flor! Tomatplantene er plantet ut i drivhusene, sammen med bl.a. agurker, paprika, salat, vårløk, dill og gressløk. De to sistnevnte urtene har men allerede smakt på, i fruens laksesuppe! Har allerede laget spekelaks, dog av oppdrettslaks ( bannord i nord ), men dæsken det var godt! I morgen skal det grilles ferske laksekoteletter - tror det blir bra, med rømme, agurksalat, og noe godt i glasset!
Har vært hjemme i 5 uker nu. Kom hjem 9. april, og da var all sneen borte allerede. Og det var mye sne da jeg sist reiste ut! Så våren her har vært fantastisk, for å si det mildt! Hva er vel vakrere å skue enn alle grønnfargene om våren. Jeg elsker å se bjørkeløvet springe ut, og de første spirer dukke opp av mulden! Snart er rhododendron'en også i blomst; hos oss ikke så stor enda, men den ene har fått vokse i ca 5 år, men du for et vakkert syn når blomstene springer ut!
Påsken, (den første på lenge uten ski på beina ) ble innledet med et besøk til Island. Selv om temperaturen der borte var langt lavere enn hjemme, var det en minneverdig tur!
Fikk besøkt Thingvellir, stedet for verdens første parlament. Likeledes fikk man oppleve Geysir, samt flere andre områder med geotermal aktivitet. Varmt vann piplet opp fra jordens indre, og mange bekker holdt fra 30 til 50 graders varmt vann. I tillegg sivet det gasser som ikke luktet direkte godt opp fra jorden. Men veldig interessant var det!
Fikk også oppleve det islandske "månelandskapet". Det var en underlig følelse å kjøre i terreng helt uten liv; ikke en fugl var det engang å se, langt mindre noen dyr. Av vekster var det enkelte plasser kun lav som vokste på steinene.
Måtte jo også prøve Den Blå Lagune: + 3 grader i lufta, snebyger, og + 40 grader i vannet. Man kunne smøre seg inn med silica som skulle være godt for huden. Silicaen ga også fargen til vannet. Det var visstnok bestefaren til dagens eier som oppdaget at silica hadde en helbredende effekt på sin psoriassis. Det fins også en klinikk like ved, som behandler bl.a. hudsykdommer. Vannet pumpes opp fra 2000 meters dyp via en kraft-/ pumpestasjon, og pumpes videre til lagunen, der det blandes med lagunens vann ( som egentlig er kaldt). Vann fra jordens indre gir også varme, og omdannes til strøm for Islands innbyggere.
Kjørte en dag til foten av Eyafjallajøkul, men man kom ikke så veldig nært med vanlig bil. Alle spor etter asken var bokstavelig talt vasket bort, men man kunne se hauger av lava som hadde kommet ned fjellsiden. På veien tilbake til Reykjavik så vi Hekla i nydelig sol.
Ellers så vi flere flotte fossefall, og lavaformasjoner. Veistandarden var OK, men mange sideveier var grusveier, med tildels store steiner ( glad jeg ikke kjørte med min egen bil der )!
Prisene på hotell og leiebil var overkommelige, mens mat og spesielt alkohol var noget dyrere. Selve reisen bortover var prismessig heller ikke noe å si på.
Vi opplevde islendingene som meget hyggelige folk, smilende og hjelpsomme! Så en tur til sagaøya kan anbefales!
Ellers har våren gått med til å pusle utenfor huset, så alt skulle ligge til rette for å nyte sommeren!
I begynnelsen av juli settes kursen oppover retning Tana. Får håpe på litt finvær der også, slik at man bl.a. kan ta seg noen turer på fjorden etter småsei. Og fiske i fjellvannene fra min barndom! Kanskje man t.o.m. treffer noen man drar kjensel på? Skulle i hvertfall ikke forundre meg.
Så nyt våren, forsommeren, og etterhvert sommeren! Og ikke minst hverandre!
Ønsker alle en fin "søttendemai"!
Har vært hjemme i 5 uker nu. Kom hjem 9. april, og da var all sneen borte allerede. Og det var mye sne da jeg sist reiste ut! Så våren her har vært fantastisk, for å si det mildt! Hva er vel vakrere å skue enn alle grønnfargene om våren. Jeg elsker å se bjørkeløvet springe ut, og de første spirer dukke opp av mulden! Snart er rhododendron'en også i blomst; hos oss ikke så stor enda, men den ene har fått vokse i ca 5 år, men du for et vakkert syn når blomstene springer ut!
Påsken, (den første på lenge uten ski på beina ) ble innledet med et besøk til Island. Selv om temperaturen der borte var langt lavere enn hjemme, var det en minneverdig tur!
Fikk besøkt Thingvellir, stedet for verdens første parlament. Likeledes fikk man oppleve Geysir, samt flere andre områder med geotermal aktivitet. Varmt vann piplet opp fra jordens indre, og mange bekker holdt fra 30 til 50 graders varmt vann. I tillegg sivet det gasser som ikke luktet direkte godt opp fra jorden. Men veldig interessant var det!
Fikk også oppleve det islandske "månelandskapet". Det var en underlig følelse å kjøre i terreng helt uten liv; ikke en fugl var det engang å se, langt mindre noen dyr. Av vekster var det enkelte plasser kun lav som vokste på steinene.
Måtte jo også prøve Den Blå Lagune: + 3 grader i lufta, snebyger, og + 40 grader i vannet. Man kunne smøre seg inn med silica som skulle være godt for huden. Silicaen ga også fargen til vannet. Det var visstnok bestefaren til dagens eier som oppdaget at silica hadde en helbredende effekt på sin psoriassis. Det fins også en klinikk like ved, som behandler bl.a. hudsykdommer. Vannet pumpes opp fra 2000 meters dyp via en kraft-/ pumpestasjon, og pumpes videre til lagunen, der det blandes med lagunens vann ( som egentlig er kaldt). Vann fra jordens indre gir også varme, og omdannes til strøm for Islands innbyggere.
Kjørte en dag til foten av Eyafjallajøkul, men man kom ikke så veldig nært med vanlig bil. Alle spor etter asken var bokstavelig talt vasket bort, men man kunne se hauger av lava som hadde kommet ned fjellsiden. På veien tilbake til Reykjavik så vi Hekla i nydelig sol.
Ellers så vi flere flotte fossefall, og lavaformasjoner. Veistandarden var OK, men mange sideveier var grusveier, med tildels store steiner ( glad jeg ikke kjørte med min egen bil der )!
Prisene på hotell og leiebil var overkommelige, mens mat og spesielt alkohol var noget dyrere. Selve reisen bortover var prismessig heller ikke noe å si på.
Vi opplevde islendingene som meget hyggelige folk, smilende og hjelpsomme! Så en tur til sagaøya kan anbefales!
Ellers har våren gått med til å pusle utenfor huset, så alt skulle ligge til rette for å nyte sommeren!
I begynnelsen av juli settes kursen oppover retning Tana. Får håpe på litt finvær der også, slik at man bl.a. kan ta seg noen turer på fjorden etter småsei. Og fiske i fjellvannene fra min barndom! Kanskje man t.o.m. treffer noen man drar kjensel på? Skulle i hvertfall ikke forundre meg.
Så nyt våren, forsommeren, og etterhvert sommeren! Og ikke minst hverandre!
Ønsker alle en fin "søttendemai"!
lørdag 9. april 2011
9. april 2011
Kom hjem fra Tyskland i dag. Tyskland, 9. april, jo det gir visse assosiasjoner, men jeg kom altså med veldig fredelige hensikter, og skal ikke gå videre, og heller ikke utdype det nærmere!
Starta fra Cuxhaven ca kl 04.30 i morges, via autobahn gjennom Bremen og til Hamburg. Fly derfra via Amsterdam til Torp, Sandefjord. Autobahn, ja. 90 km til Bremen, sto det på et skilt. Et lite kvarter senere sto det 40 km til Bremen - altså litt større fart enn på norske bygdeveier! Og vårvær over hele linja! I Hamburg begynte det allerede å bli grønt på trærne. Sneskavlene som var rimelig store da jeg reiste ut for 6 uker siden, var helt borte, med ca 12-15 grader ute! Joda, våren er i kjømda! Så jo allerede fra lufta da vi kom oppetter kysten i dag, at sneen var nesten borte! Fint å se Kragerø, Jomfruland, Grenland, Larvik og Sandefjord fra lufta, med nesten helt stille hav, og faktisk noen seilbåter ute allerede. Ja, vi går virkelig en flott tid imøte!
Dette var bare en aldri så liten oppdatering!
Så håper jeg at alle vil nyte helgen, og våren som best man kan!
Og siden det altså er helg, sier jeg: Skål!
Starta fra Cuxhaven ca kl 04.30 i morges, via autobahn gjennom Bremen og til Hamburg. Fly derfra via Amsterdam til Torp, Sandefjord. Autobahn, ja. 90 km til Bremen, sto det på et skilt. Et lite kvarter senere sto det 40 km til Bremen - altså litt større fart enn på norske bygdeveier! Og vårvær over hele linja! I Hamburg begynte det allerede å bli grønt på trærne. Sneskavlene som var rimelig store da jeg reiste ut for 6 uker siden, var helt borte, med ca 12-15 grader ute! Joda, våren er i kjømda! Så jo allerede fra lufta da vi kom oppetter kysten i dag, at sneen var nesten borte! Fint å se Kragerø, Jomfruland, Grenland, Larvik og Sandefjord fra lufta, med nesten helt stille hav, og faktisk noen seilbåter ute allerede. Ja, vi går virkelig en flott tid imøte!
Dette var bare en aldri så liten oppdatering!
Så håper jeg at alle vil nyte helgen, og våren som best man kan!
Og siden det altså er helg, sier jeg: Skål!
mandag 28. mars 2011
Mars 2011
Lenge siden sist jeg blogget gitt! Så da må det vel være på tide med noen betraktninger igjen!
Er for tiden ute til sjøs, i skrivende stund på veg til Hamburg. Om knappe 2 uker er jeg atter hjemme igjen, hos kone og katt, og så er vel våren like rundt hjørnet - med lange, lyse kvelder, og med forventninger til en fantastisk sommer etter det!
Mars er snart til ende, og mangt og meget har skjedd. Flere statsledere er presset ut, og enkelte vil ikke høre på folket sitt, men sender militære styrker for å slå ned opprøret! Og i flere land ligger atter andre tynt an, med opprør på gang.
Japan opplevde en veldig katastrofe med jordskjelv og påfølgende tsunami, med enorme ødeleggelser og mange manneskeliv som gikk tapt. Atomkraftverk som kollapset, og med utslipp på omtrent Tjernobyl-nivå, og i kjølvannet av det har det pågått en voldsom diskusjon om nedleggelse av atomkraftverk verden over.
VM på ski er over, et vellykket arrangement vil mange hevde. Norge "selvfølgelig" beste nasjon, og Petter'n fikk terget noen svensker ( var det ikke "landsmoderen" Gro som en gang sa at det er typisk norsk å være god?)
Noen filmstjerner har sluknet, og sist i dag gikk alles Wenche Foss bort. Om jeg kan si det, så er jeg mere berørt av at jeg på søndag mistet en kusine, som også sovnet inn etter en tids sykeleie. Jeg husker godt da vi i sin tid flyttet til Båtsfjord, og besøkte henne sammen med min datter som da var ca 2 og et halvt år, og ble så glad da hun traff farmor, trodde hun. Kusina mi var nokså lik min mor på den tiden. Dattera mi ble nok litt forvirret da det etterhvert gikk opp for henne at det ikke var farmor som sto på trappa og tok imot oss.
Etter ca 4 år i Båtsfjord flyttet vi atter sørover igjen, og mistet nok litt kontakten med mange der oppe i nord. Men via Face Book har man jo fått litt kontakt med mange fra skoletiden og ungdomstiden i Finnmark. FB har også gjort at jeg har fått nye venner, og som jeg pleier å si: Ukjente er venner vi enda ikke har møtt!
Videre har fotballen begynt å rulle igjen - til manges forbannelse og store ergrelse, men selv om vi i Norge ikke har verdens beste liga, så er det jo for oss fotballinteresserte god underholdning. Også på TV analyseres alle kamper opp og i mente, men for dem som ikke er interessert i det, har vel de fleste i dag minst en 30 - 40 andre TV kanaler?
Earth hour! Jeg deltok ikke, fordi jeg har earth hour hver dag hjemme, sammen med min kone. ( Dessuten var jeg ombord!) Vi sparer på strømmen hver dag, og det vises på strømregningen! Ellers prøver vi etter beste evne å sortere søppel; plast, oppmalbart, matrester, papir, glass og metall. Batterier og lysstoffrør i spesielle beholdere, som også malingsrester mm.
Når det gjelder gjødning til drivhusa våre, lager kona mi det selv - av brennesle! Beste gjødning som fins, og helt naturlig. Nesle gjæres i vann en ukes tid, ca. Når alt er ferdig gjæret, lukter det, ja rett og slett dritt!
Som nevnt er våren i kjømda. Tjelden er observert. Har hørt rykter om at den er observert helt oppe i Troms allerede! Selv om det var kraftige snebyger på Sunnmøre i dag, so kommer nok våren, sakte men sikkert. Så vi har virkelig noe å se frem til. Synes det ikke var så lenge siden man var opptatt av solens tilbakekomst oppe i nord, og om ikke lenge er det lyst døgnet rundt der oppe.
God vår, folkens!
Er for tiden ute til sjøs, i skrivende stund på veg til Hamburg. Om knappe 2 uker er jeg atter hjemme igjen, hos kone og katt, og så er vel våren like rundt hjørnet - med lange, lyse kvelder, og med forventninger til en fantastisk sommer etter det!
Mars er snart til ende, og mangt og meget har skjedd. Flere statsledere er presset ut, og enkelte vil ikke høre på folket sitt, men sender militære styrker for å slå ned opprøret! Og i flere land ligger atter andre tynt an, med opprør på gang.
Japan opplevde en veldig katastrofe med jordskjelv og påfølgende tsunami, med enorme ødeleggelser og mange manneskeliv som gikk tapt. Atomkraftverk som kollapset, og med utslipp på omtrent Tjernobyl-nivå, og i kjølvannet av det har det pågått en voldsom diskusjon om nedleggelse av atomkraftverk verden over.
VM på ski er over, et vellykket arrangement vil mange hevde. Norge "selvfølgelig" beste nasjon, og Petter'n fikk terget noen svensker ( var det ikke "landsmoderen" Gro som en gang sa at det er typisk norsk å være god?)
Noen filmstjerner har sluknet, og sist i dag gikk alles Wenche Foss bort. Om jeg kan si det, så er jeg mere berørt av at jeg på søndag mistet en kusine, som også sovnet inn etter en tids sykeleie. Jeg husker godt da vi i sin tid flyttet til Båtsfjord, og besøkte henne sammen med min datter som da var ca 2 og et halvt år, og ble så glad da hun traff farmor, trodde hun. Kusina mi var nokså lik min mor på den tiden. Dattera mi ble nok litt forvirret da det etterhvert gikk opp for henne at det ikke var farmor som sto på trappa og tok imot oss.
Etter ca 4 år i Båtsfjord flyttet vi atter sørover igjen, og mistet nok litt kontakten med mange der oppe i nord. Men via Face Book har man jo fått litt kontakt med mange fra skoletiden og ungdomstiden i Finnmark. FB har også gjort at jeg har fått nye venner, og som jeg pleier å si: Ukjente er venner vi enda ikke har møtt!
Videre har fotballen begynt å rulle igjen - til manges forbannelse og store ergrelse, men selv om vi i Norge ikke har verdens beste liga, så er det jo for oss fotballinteresserte god underholdning. Også på TV analyseres alle kamper opp og i mente, men for dem som ikke er interessert i det, har vel de fleste i dag minst en 30 - 40 andre TV kanaler?
Earth hour! Jeg deltok ikke, fordi jeg har earth hour hver dag hjemme, sammen med min kone. ( Dessuten var jeg ombord!) Vi sparer på strømmen hver dag, og det vises på strømregningen! Ellers prøver vi etter beste evne å sortere søppel; plast, oppmalbart, matrester, papir, glass og metall. Batterier og lysstoffrør i spesielle beholdere, som også malingsrester mm.
Når det gjelder gjødning til drivhusa våre, lager kona mi det selv - av brennesle! Beste gjødning som fins, og helt naturlig. Nesle gjæres i vann en ukes tid, ca. Når alt er ferdig gjæret, lukter det, ja rett og slett dritt!
Som nevnt er våren i kjømda. Tjelden er observert. Har hørt rykter om at den er observert helt oppe i Troms allerede! Selv om det var kraftige snebyger på Sunnmøre i dag, so kommer nok våren, sakte men sikkert. Så vi har virkelig noe å se frem til. Synes det ikke var så lenge siden man var opptatt av solens tilbakekomst oppe i nord, og om ikke lenge er det lyst døgnet rundt der oppe.
God vår, folkens!
onsdag 16. februar 2011
Lengter mot nord!
Midt i februar, full vinter utenfor vinduene, men godt og varmt inne. Temperaturen ligger på rundt -8 grader ute. Ser at det har vært sprengkaldt oppe i nord, ned mot et parogførti minusgrader! Har via Face Book fått se flotte bilder av nordlyset som leker seg over himmelen! Det var nesten så man befant seg der oppe igjen, som gutt en kald vinterdag igjen, det knirket i sneen mens man gikk, frosten prøvde å "lime igjen" neseborene, det blinket i millionvis av stjerner, månen lyste mens "aurora borealis" lekte seg over himmelhvelvingen i fantastiske farger og formasjoner! Man skulle være forsiktig med å terge nordlyset, sa de eldre. For da kunne det komme å ta deg! Men man måtte jo bare prøve litt, mens man unngikk å se direkte på det, og kjente kuldegysningene rase nedover ryggraden! Men det gikk bra, og nu 50 år etter, er man jo fortsatt her på moder jord! Men for oss som har flyttet sørover, er disse bildene flotte å se på, samtidig som de bringer fantastiske minner fra en forlengst svunnen tid!
Det gir en egen ro i sjelen å komme oppover til barndomshjemmet! Treffe slekt og venner igjen. Sette seg ved ovnen på kjøkkenet og fyre til ovnsringene nesten begynner å hoppe! Sitte der å se ut av kjøkkenvinduet, med morraskaffen mens småfugla hopper frem og tilbake på fuglebrettet på jakt etter havregryn, brødrester og kanskje gyver de løs på en talgbolle også. Ofte hopper en hare med unger forbi. En og annen rev på jakt etter noe spiselig haster noen ganger forbi. Er man heldig, kan man kanskje få øye på en elg også
Husker en sen kveld for noen år siden. Det var i midten av juni, og jeg var der oppe for å feire mors bursdag. Kom hjem fra noen naboer litt før midnatt. På jordet rett ovenfor huset sto det en elg og beitet. Da den oppdaget meg, reiste den hodet, kikket på meg, før den hastet inn i småskogen. Det så ut som den svevde over bakken mens den løp. Et elegant dyr, må man kunne si!
Husker våre kvelder der oppe sammen med mine foreldre, om sommeren, mens vi stekte laks på spidd rett utenfor huset. Da samlet det seg ofte naboer, slekt og venner, og kanskje man hadde "en liten en" i glasset også! Vi kunne ta med kaffelars, den gamle svarte kaffekjelen, med i bilen, og kjøre til et vann og der satt vi, kokte kaffe på bål, mens praten gikk livlig, og mange muntre historier ble fortalt. Timene gikk, men natten om sommeren var lang og lys.
Husker at man som guttunge fisket på isen om vinteren. En gang var min tante med familie fra Vadsø på besøk i Smalfjord. Om formiddagen var jeg på besøk hos dem på hytta, og fortalte at vi skulle ha nyfisket ørret og røye til søndagsmiddag. Oj, det hadde vært godt, sa min tante. Vent et par timer, så skal jeg opp til vannet og dra opp noen for deg også! Hun var visstnok litt skeptisk, men et par timer senere var jeg tilbake, og det ble fersk ørret på dem også!
Husker våre multeturer om sensommeren, gjerne hele familien sammen. Kaffelars i sekken, sammen med middagspølser fra NNS ( Nord Norges Salgslag ), de beste pølsene som fantes i Norge! Litt hvitost var også obligatorisk; man måtte jo ha "kaffeost"! Det hendte at man hadde med kasteboks for å prøve fiskelykken også. Om ettermiddagen var alle sekker fulle, og det kunne kjennes på ryggen, men det var ei god bør å bære! Og hva smaker vel bedre enn masse nyplukket multebær på brødskiva!
Husker at jeg som 7 åring spurte min mor om hun ville ha fersk torsk til middag. Jo, det hadde vel vært godt! Jeg klarte akkurat å skyve ut "gammelspissa" og ut på fjorden bar det. Rodde over til de med'ene som min far hadde lært oss å fiske på. Torsken bet villig, og fersk torskemiddag ble det! Passet på å ro hjem på floa, for da ble det lettest å dra opp båten senere; måtte jo ha hjelp av far når han kom hjem fra arbeid om kvelden.
Husker også innsiget av storsei om sommeren på Smalfjorden. Da var det ut alle mann. Var kanskje bare 6 år, husker jeg, mens jeg kjempet med en "gigant". Klarer ikke dette, gaula jeg, men jeg fikk værsågod ta inn seien selv. Husker at den var større enn meg, da den endelig lå i båten!
Og all småseien som vi dro opp. Den ble gjerne kokt i fjæra, i sjøvann, og med godtsmør på hjemmebakt brød, og sei som pålegg - himmelsk spise! Vi kunne få noen små kveitelapper på spesielle plasser på fjorden også.
Husker også sildestengene om høsten på fjorden. Da var det liv og røre overalt, føringsbåter som kom og håvet silda opp i rommet, og myndige kommandorop fra sildebasene! Det var sild til frokost, middag og kvelds. I alle hus ble det laget sursild, og mange stekte sildekaker, og lagde sildesuppe. Og utover høsten og vinteren ble det mange måltider med sild og pottitt!
Husker også at vi om sensommeren/ tidlig høst, rodde utover til Skjolma, sundet som forbinder Smalfjorden med resten av Tanafjorden, for å plukke tyttebær, hele familien. Det var et godt stykke å ro, mens man i dag freser utover med påhengsmotor på noen minutter.
Husker alle fisketurene rundt om, med kasteboks, og senere med fiskestang. Vi kunne bruke oterfjøl, husker vår hadde 3 fluer. Det ble tatt mange kilo fjellvannsørret i løpet av årene. Prøvde meg også på laksen, og da helst i Masjokelva. Men for meg er det ingenting som slår roen ved et stille fjellvann, med telt, og bål med den velsigna kaffelars alltid på kok!
Ja, det er mangt og meget som kommer frem når man sitter slik å mimrer! Gode minner fra unge år. Selvfølgelig savner man det! Og derfor er det alltid godt å reise oppover, finne roen ved kjøkkenovnen!
Men tidene har forandret seg, etter min mening ikke alltid til det bedre. Materielt sett har vi det bedre, men mye har vi nok mistet på vegen. Tenk bare på alt vi er avhengige av i dag: PC, iPod, mobiltelefon, TV, spillemaskiner og så videre. Vi hadde ikke slikt da vi vokste opp, men vi hadde noe som var mye bedre. Vi hadde venner vi besøkte, spilte spill med, mye uteaktiviteter, og også mange plikter hjemme. I dag eier vi utallige ting og duppeditter, men er vi lykkeligere for det?
Jeg overlater til deg å svare på det!
Ja, dette begynte med et bilde av nordlyset, og i mitt sinn strømmer det fortsatt på med minner!
Derfor, ta deg en tur ut, betrakt månen, stjernene og hvis du kan, nordlyset. Det kan ofte gi bedre opplevelser, og mer energi for å møte morgendagen, enn å sette seg foran TV'en!
Ha en fortsatt god kveld!
Det gir en egen ro i sjelen å komme oppover til barndomshjemmet! Treffe slekt og venner igjen. Sette seg ved ovnen på kjøkkenet og fyre til ovnsringene nesten begynner å hoppe! Sitte der å se ut av kjøkkenvinduet, med morraskaffen mens småfugla hopper frem og tilbake på fuglebrettet på jakt etter havregryn, brødrester og kanskje gyver de løs på en talgbolle også. Ofte hopper en hare med unger forbi. En og annen rev på jakt etter noe spiselig haster noen ganger forbi. Er man heldig, kan man kanskje få øye på en elg også
Husker en sen kveld for noen år siden. Det var i midten av juni, og jeg var der oppe for å feire mors bursdag. Kom hjem fra noen naboer litt før midnatt. På jordet rett ovenfor huset sto det en elg og beitet. Da den oppdaget meg, reiste den hodet, kikket på meg, før den hastet inn i småskogen. Det så ut som den svevde over bakken mens den løp. Et elegant dyr, må man kunne si!
Husker våre kvelder der oppe sammen med mine foreldre, om sommeren, mens vi stekte laks på spidd rett utenfor huset. Da samlet det seg ofte naboer, slekt og venner, og kanskje man hadde "en liten en" i glasset også! Vi kunne ta med kaffelars, den gamle svarte kaffekjelen, med i bilen, og kjøre til et vann og der satt vi, kokte kaffe på bål, mens praten gikk livlig, og mange muntre historier ble fortalt. Timene gikk, men natten om sommeren var lang og lys.
Husker at man som guttunge fisket på isen om vinteren. En gang var min tante med familie fra Vadsø på besøk i Smalfjord. Om formiddagen var jeg på besøk hos dem på hytta, og fortalte at vi skulle ha nyfisket ørret og røye til søndagsmiddag. Oj, det hadde vært godt, sa min tante. Vent et par timer, så skal jeg opp til vannet og dra opp noen for deg også! Hun var visstnok litt skeptisk, men et par timer senere var jeg tilbake, og det ble fersk ørret på dem også!
Husker våre multeturer om sensommeren, gjerne hele familien sammen. Kaffelars i sekken, sammen med middagspølser fra NNS ( Nord Norges Salgslag ), de beste pølsene som fantes i Norge! Litt hvitost var også obligatorisk; man måtte jo ha "kaffeost"! Det hendte at man hadde med kasteboks for å prøve fiskelykken også. Om ettermiddagen var alle sekker fulle, og det kunne kjennes på ryggen, men det var ei god bør å bære! Og hva smaker vel bedre enn masse nyplukket multebær på brødskiva!
Husker at jeg som 7 åring spurte min mor om hun ville ha fersk torsk til middag. Jo, det hadde vel vært godt! Jeg klarte akkurat å skyve ut "gammelspissa" og ut på fjorden bar det. Rodde over til de med'ene som min far hadde lært oss å fiske på. Torsken bet villig, og fersk torskemiddag ble det! Passet på å ro hjem på floa, for da ble det lettest å dra opp båten senere; måtte jo ha hjelp av far når han kom hjem fra arbeid om kvelden.
Husker også innsiget av storsei om sommeren på Smalfjorden. Da var det ut alle mann. Var kanskje bare 6 år, husker jeg, mens jeg kjempet med en "gigant". Klarer ikke dette, gaula jeg, men jeg fikk værsågod ta inn seien selv. Husker at den var større enn meg, da den endelig lå i båten!
Og all småseien som vi dro opp. Den ble gjerne kokt i fjæra, i sjøvann, og med godtsmør på hjemmebakt brød, og sei som pålegg - himmelsk spise! Vi kunne få noen små kveitelapper på spesielle plasser på fjorden også.
Husker også sildestengene om høsten på fjorden. Da var det liv og røre overalt, føringsbåter som kom og håvet silda opp i rommet, og myndige kommandorop fra sildebasene! Det var sild til frokost, middag og kvelds. I alle hus ble det laget sursild, og mange stekte sildekaker, og lagde sildesuppe. Og utover høsten og vinteren ble det mange måltider med sild og pottitt!
Husker også at vi om sensommeren/ tidlig høst, rodde utover til Skjolma, sundet som forbinder Smalfjorden med resten av Tanafjorden, for å plukke tyttebær, hele familien. Det var et godt stykke å ro, mens man i dag freser utover med påhengsmotor på noen minutter.
Husker alle fisketurene rundt om, med kasteboks, og senere med fiskestang. Vi kunne bruke oterfjøl, husker vår hadde 3 fluer. Det ble tatt mange kilo fjellvannsørret i løpet av årene. Prøvde meg også på laksen, og da helst i Masjokelva. Men for meg er det ingenting som slår roen ved et stille fjellvann, med telt, og bål med den velsigna kaffelars alltid på kok!
Ja, det er mangt og meget som kommer frem når man sitter slik å mimrer! Gode minner fra unge år. Selvfølgelig savner man det! Og derfor er det alltid godt å reise oppover, finne roen ved kjøkkenovnen!
Men tidene har forandret seg, etter min mening ikke alltid til det bedre. Materielt sett har vi det bedre, men mye har vi nok mistet på vegen. Tenk bare på alt vi er avhengige av i dag: PC, iPod, mobiltelefon, TV, spillemaskiner og så videre. Vi hadde ikke slikt da vi vokste opp, men vi hadde noe som var mye bedre. Vi hadde venner vi besøkte, spilte spill med, mye uteaktiviteter, og også mange plikter hjemme. I dag eier vi utallige ting og duppeditter, men er vi lykkeligere for det?
Jeg overlater til deg å svare på det!
Ja, dette begynte med et bilde av nordlyset, og i mitt sinn strømmer det fortsatt på med minner!
Derfor, ta deg en tur ut, betrakt månen, stjernene og hvis du kan, nordlyset. Det kan ofte gi bedre opplevelser, og mer energi for å møte morgendagen, enn å sette seg foran TV'en!
Ha en fortsatt god kveld!
onsdag 9. februar 2011
Februarnotater.
På tide å skrive litt igjen, vel? Ikke fordi at jeg skal bli årets blogger eller noe, men lell! Ser jo at Tone Damli er "nominert" som årets blogger. Visste ikke engang at hun blogga, men hvem gjør ikke det? Til og med undertegnede gjør det! Ikke har jeg noe spesielt tema å blogge om, men noen ganger "får man ånden over seg", eller man kan bli provosert av noe som kommer frem i media. Nu er det jo ethiopere som sultestreiker i Oslo Domkirke. Kunne skrevet mye om det, men skal ikke gjøre det! Eller?
Det ble forresten stille rundt Maria Amelie, eller hva hun nu heter? Ikke er hun drept ( hun var jo redd for sitt liv, hvis hun ble sendt til Russland ), russisk innenrikspass har hun fått, og om ikke lenge har hun "utenrikspasset" også. Kanskje det er like "farlig" for andre også å bli sendt ut av landet, tilbake til der de kom fra! Man kan jo risikere å miste de norske godene ( trygdene) som mange får uten å gjøre noe som helst! Hvorfor kan man ikke godta et avslag om opphold her i landet? En behandling tar lang tid, og hvorfor? Tror at de rette instanser undersøker nøye og vurderer hvorvidt det er trygt å sende folk tilbake der de kom fra. Og hvorfor kommer man uten gyldige papirer hit til landet? Mange sliper vekk fingeravtrykk, eller bruker etsende midler for å fjerne dem! Jeg reiser en del rundt omkring i verden, men uten gyldig pass kommer i alle fall ikke jeg noen vei! Hvordan i alle dager klarer da disse individene å komme seg helt fra Afrika, Asia eller hvor de nu kommer fra, via flere andre land helt til Norge uten gyldige reisedokumenter?
Jeg er av den oppfatning at de som virkelig hadde trengt en trygg havn i Norge, ikke har anledning til å reise, eller har penger nok til å betale noen bakmenn til å frakte dem til Europa. Bakmenn som tjener grovt på andres "ulykke" og ønske om å komme til et vestlig land for å gjøre lykken.
Så har vi Mullah Krekar! Nu blir han visstnok tiltalt for å ha kommet med drapstrusler! Så får han nok bli i landet enda noen år til denne prosessen også er ferdig! Hvis jeg ikke husker feil, så var han visstnok flere ganger i året på ferie i sitt hjemland, men å bli sendt tilbake: Ja det var for farlig for ham! Og så var han, etter mitt syn, så frekk at han stilte betingelser for å bli sendt ut av landet, her litt tidligere! Og hvem betaler for alt dette? Jo, det gjør jeg! Og du! Via skatten som trekkes hver måned!
Før jeg begynner å hisse meg opp her, tror jeg at jeg skal forlate dette temaet! Er jeg rasist som kommer med slike ytringer? Jeg mener i alle fall selv at jeg ikke er det! Og ikke er jeg FrP'er, og kommer nok aldri til å bli det heller!
Alle har vi nok meninger om dette tema, som vi også har om så å si alt som ellers skjer i samfunnet. Vi har alle rett til å ha vår egen mening om dette og hint, og ingen kan komme å si at det vi tenker er feil! For TANKEN er vår egen, og bare vår! Man kan være uenig i mangt, og det er det fine med å bo i et land som Norge: Vi har ytringsfrihet, og kan mene det vi vil! Kan hende at man via en diskusjon til og med kan forandre standpunkt ( hvis politikerne gjør det, så har de jo "brutt" et valgløfte).
OK! Nok om det! Til og med jeg har registrert at vi er kommet et godt stykke ut i februar allerede. Har vært på noen skiturer sammen med kona i det flotte været vi har vært velsignet med. Og så har jeg vært så heldig å få tak i årets skrei og rogn, en riktig delikatesse. Vi fikk til og med servert en alldeles nydelig middag med fersk torsk i logen her om dagen! Vi har hver på vårt vis, markert samenes nasjonaldag den 6. februar. I år var jeg også så heldig å få delta på årsmøtet i sjømannsforeningen her i byen, noe som for meg ikke alltid er en selvfølge når man er borte på jobb halve året. Må jo innrømme at man i årenes løp har gått glipp av mange ting som har skjedd, ikke minst når det gjelder barnas oppvekst! ( Bare for å ha sagt det, så er mine barn voksne nu!) Men slik er det å være sjømann.
Ja, om et par uker skal jeg forresten ut på bøljan blå igjen, men når jeg da kommer hjem, i begynnelsen av april, er våren et godt stykke nærmere. Og vi går spent å venter på om våre sorte tulipaner kommer opp! Ja, du leste riktig! Vi har nemlig satt noen tulipanløk som skal gi sorte blomster! Mye å glede seg til i tiden som kommer!
Håper at alle har noe å se frem til! Ta vare på hverandre, og ha en fortsatt fin februar!
Det ble forresten stille rundt Maria Amelie, eller hva hun nu heter? Ikke er hun drept ( hun var jo redd for sitt liv, hvis hun ble sendt til Russland ), russisk innenrikspass har hun fått, og om ikke lenge har hun "utenrikspasset" også. Kanskje det er like "farlig" for andre også å bli sendt ut av landet, tilbake til der de kom fra! Man kan jo risikere å miste de norske godene ( trygdene) som mange får uten å gjøre noe som helst! Hvorfor kan man ikke godta et avslag om opphold her i landet? En behandling tar lang tid, og hvorfor? Tror at de rette instanser undersøker nøye og vurderer hvorvidt det er trygt å sende folk tilbake der de kom fra. Og hvorfor kommer man uten gyldige papirer hit til landet? Mange sliper vekk fingeravtrykk, eller bruker etsende midler for å fjerne dem! Jeg reiser en del rundt omkring i verden, men uten gyldig pass kommer i alle fall ikke jeg noen vei! Hvordan i alle dager klarer da disse individene å komme seg helt fra Afrika, Asia eller hvor de nu kommer fra, via flere andre land helt til Norge uten gyldige reisedokumenter?
Jeg er av den oppfatning at de som virkelig hadde trengt en trygg havn i Norge, ikke har anledning til å reise, eller har penger nok til å betale noen bakmenn til å frakte dem til Europa. Bakmenn som tjener grovt på andres "ulykke" og ønske om å komme til et vestlig land for å gjøre lykken.
Så har vi Mullah Krekar! Nu blir han visstnok tiltalt for å ha kommet med drapstrusler! Så får han nok bli i landet enda noen år til denne prosessen også er ferdig! Hvis jeg ikke husker feil, så var han visstnok flere ganger i året på ferie i sitt hjemland, men å bli sendt tilbake: Ja det var for farlig for ham! Og så var han, etter mitt syn, så frekk at han stilte betingelser for å bli sendt ut av landet, her litt tidligere! Og hvem betaler for alt dette? Jo, det gjør jeg! Og du! Via skatten som trekkes hver måned!
Før jeg begynner å hisse meg opp her, tror jeg at jeg skal forlate dette temaet! Er jeg rasist som kommer med slike ytringer? Jeg mener i alle fall selv at jeg ikke er det! Og ikke er jeg FrP'er, og kommer nok aldri til å bli det heller!
Alle har vi nok meninger om dette tema, som vi også har om så å si alt som ellers skjer i samfunnet. Vi har alle rett til å ha vår egen mening om dette og hint, og ingen kan komme å si at det vi tenker er feil! For TANKEN er vår egen, og bare vår! Man kan være uenig i mangt, og det er det fine med å bo i et land som Norge: Vi har ytringsfrihet, og kan mene det vi vil! Kan hende at man via en diskusjon til og med kan forandre standpunkt ( hvis politikerne gjør det, så har de jo "brutt" et valgløfte).
OK! Nok om det! Til og med jeg har registrert at vi er kommet et godt stykke ut i februar allerede. Har vært på noen skiturer sammen med kona i det flotte været vi har vært velsignet med. Og så har jeg vært så heldig å få tak i årets skrei og rogn, en riktig delikatesse. Vi fikk til og med servert en alldeles nydelig middag med fersk torsk i logen her om dagen! Vi har hver på vårt vis, markert samenes nasjonaldag den 6. februar. I år var jeg også så heldig å få delta på årsmøtet i sjømannsforeningen her i byen, noe som for meg ikke alltid er en selvfølge når man er borte på jobb halve året. Må jo innrømme at man i årenes løp har gått glipp av mange ting som har skjedd, ikke minst når det gjelder barnas oppvekst! ( Bare for å ha sagt det, så er mine barn voksne nu!) Men slik er det å være sjømann.
Ja, om et par uker skal jeg forresten ut på bøljan blå igjen, men når jeg da kommer hjem, i begynnelsen av april, er våren et godt stykke nærmere. Og vi går spent å venter på om våre sorte tulipaner kommer opp! Ja, du leste riktig! Vi har nemlig satt noen tulipanløk som skal gi sorte blomster! Mye å glede seg til i tiden som kommer!
Håper at alle har noe å se frem til! Ta vare på hverandre, og ha en fortsatt fin februar!
Abonner på:
Innlegg (Atom)