Shalom! Tur til Israel

Shalom Israel!

5. oktober, litt etter kl 23.00 landet vi på Ben Gurion flyplassen i Tel Aviv, etter en reise fra Gardermoen via Riga i Latvia. Ca kl 02.00 den 6. oktober var vi på hotellet. Vi var på forhånd blitt "advart" mot strenge sikkerhetskontroller i Israel, men jeg kan opplyse at både ved ankomst og avreise, var det ikke særlig strengere enn på mange Europeiske flyplasser hva gjelder både passkontroll og tollkontroll. Ved avreise fikk vi tom beholde våre vannflasker, noe jeg ikke har opplevd andre steder! Fornuftig, spør du meg!

Et lite tips: Hvis du har stempel fra Israel i passet ditt, kan du få problemer med å komme inn i en del andre land, men du kan ved ankomst Israel be om å ikke få stempel i passet, hvis du har planer om å besøke disse landene. Du kan finne mer ut om dette på internett.

Hotels along the Tel Aviv beach

Vi så frem til dager med sol og  for oss, nye opplevelser. Etter å ha gjort oss kjent med de nærmeste omgivelser, tuslet vi ned på stranden for å sole oss. Nydelige strender som strakte seg kilometervis nord- og sørover mot Jaffa, "gamle" Tel Aviv. Hotellene lå som perler på en snor langs strandpromenaden. Om kvelden var det herlig å vandre barføtt langs stranden , for å betrakte nydelige solnedganger, og livet generelt. Folk satt på stranden og koste seg med vin og litt å bite i. Temperaturen om kvelden kunne "synke" ned mot 26 grader. Selv etter mørkets frembrudd var det mange som var ute og badet i Middelhavet, som holdt en temperatur på ca 25 - 26 grader anslagsvis.

Kos i solnedgang

Det vi ikke visste før vi dro nedover, var at vi skulle havne midt oppi jødenes kanskje helligste dag, Yom Kippur, den store soningsdagen, ( ref 3. Mosebok ), som inntraff fra solnedgang 7. oktober, og til første stjerne viste seg på himmelen neste kveld. Kirkens øverste skal da gå inn i Det aller helligste for å ofre og sone sine og folkets synder og urenheter i det forgangne år. Alle over 12 - 13 års alderen faster, og man hverken spiser eller drikker noe som helst, unntatt  det som av helsemessige grunner  strengt tatt er nødvendig. Litt rart å betrakte det hele som utenforstående. Ca kl 19.00 så vi masse folk kledt i hvitt som gikk til synagogen. Ingen biler på gatene, all offentlig kommunikasjon stoppet, alle butikker og serveringssteder var stengt. Litt senere på kvelden krydde det av folk, hundrevis, ja kanskje tusenvis,  som gikk i store flokker midt i gaten, mange syklet, og det varte helt til neste kveld. ( Og jeg som hadde glemt å kjøpe øl! Hva gjorde man da? )

Jaffa, sett fra nord.

Strandpromenaden

Jo, neste morgen gikk man de 4 kilometrene langs den nydelige strandpromenaden til Jaffa, det gamle Tel Aviv, som har muslimsk befolkning, og ikke feirer Yom Kippur, Vel, ikke BARE for å kjøpe øl, men for å oppleve den delen av Israel også.

På vegen mot Jaffa, kom vi over et maleri av det som jeg oppfatter som en aldri så liten parodi på Michelangelo's bilde "Det siste måltid":

"The last supper", by someone with great humor!

Jeg tror bildet taler for seg selv uten ytterligere kommentar fra min side!

Frukt og grønt

Krydder

Selvfølgelig måtte vi også besøke det berømte Carmel- markedet. Her ble det solgt alt mellom himmel og jord; klokker, CDer, elektriske artikler, souvenirer, klær, - you name it! Som bildene over viser, ble det også solgt krydder og masse deilig frukt og ferske grønnsaker, samt kjøtt ( dog ikke svinekjøtt! ). Man kunne også kjøpe hurtigmat som falaffel, shaorma mm.  Det var spennende med alle de fristende duftene og fargene fra krydderbodene, grønnsakdiskene, brødbodene, og ikke minst lydene fra det yrende folkelivet, med torghandlerne som fallbød sine varer.

Men Tel Aviv er så mye mer. Selvfølgelig er det shoppingsentre "overalt", men også en fin blanding av gammelt og nytt hva gjelder bygningsmasse. I den eldste delen av byen er avenyer og gater omgitt av trær, og dermed litt mer vanskelig å "navigere" i ( synes nu jeg ),   mens den nyere delen er mer åpen og oversiktlig med bredere gater og boulevarder. Det var greit å bruke offentlig kommunikasjon som busser, og minibusser, såkalte marschroute-taxi's, som hadde samme rutenummer som bussene. Billettprisen på bussen var 6 sheikel, ca en tier omregnet til norske fjelldollar. Vi bodde forresten like ved huset hvor Israels første statsminister , Ben Gurion, bodde og arbeidet. På den korte tiden vi var i Tel Aviv nådde vi selvfølgelig ikke over alt, men det kommer nok flere anledninger til å bli bedre kjent med både byen og landet Israel. Og bare for å ha sagt det: Vi likte Tel Aviv veldig godt! Når det gjelder maten, var den god, og man fikk rikelig. Faktisk har jeg aldri fått større entrecote tidligere; over det dobbelte av en norsk, og godt under halve prisen. Dagen etter prøvde vi lammekebab, og jeg trodde det var for to personer det som var på tallerkenen da jeg ble servert. Tror kanskje ikke det er helt vanlig med slike porsjoner for israelittene, men turistene var i alle fall fornøyd! Og drikken var det heller ingenting å utsette på ( fant jo fort mitt favoritt-øl!). Til frokost ble man servert egg, salater og melkeprodukter, selvfølgelig med pannekaker, vegetarpizza, forskjellige sorter brød, kaker og masse frukt! Det ble ikke servert kjøtt av noe slag til frokost.
Restauranter, cafeer og forskjellige andre spisesteder fant man overalt, bl.a. gikk man nesten sik-sak mellom alle fortausrestaurantene, men vi gikk etter den gode regel; der det er mest folk, er det som regel best ( og trygg ) mat!
Mens vi var i Tel Aviv tok vi en guidet tur til Jerusalem, en fantastisk opplevelse som jeg skal berette litt om ved en senere anledning!

September 2011, noen spark i øst og vest!

Davs!

Kommunevalget nærmer seg. Og rikspolitikera flyr rundt og lover bot og bedring, gull og grønne skoger, og plukker fra hverandre "motstandera" sine programmer, ja noen påstår at andre farer med ren løgn! På lokalplan er det mange som gjør en kjempejobb for samfunnet, ofte på tvers av blokker og partigrenser, men de høres ikke så godt som gjengen fra Løvebakken.
Er det noen som istedet har noe nytt? Ikke det! Javel.

Norge slo Island i fotball i går. Jeg så to ikke så gode lag som spilte, men så er jeg heller ingen fotballekspert. Synes Norge var mange hakk bedre i privatlandskampem mot Tsjekkia. Sitter med en ekkel følelse om hvorvidt vi kommer til EM, eller ikke. Danmark i Parken er definitivt ingen lett oppgave, men en kan jo alltids håpe! Etter mitt syn er både Portugal og Danmark bedre enn Norge, men igjen: jeg er ingen fotballekspert!
Hører ofte, spesielt når det gjelder klubblag, at man HATER den og den klubben, og ønsker "død og fordervelse" over vedkommende lag! Vel, jeg hater ingen, men liker noen lag noe mindre enn mine favoritter. Stadig oppdager jeg noe nytt ved et lag, positive sider, og prøver å ha et åpent fotballsinn. I utgangspunktet skal det vel være "edel kappestrid", men pengene bestemmer så til de grader, og hvor blir det av klubbtilhørigheten til alle fotballnomader? Ser jo at til og med i Norge, er det ikke altfor mange lokale gutter på et lag, derimot mange afrikanere, svensker, dansker, islendinger osv. Hva hadde Molde vært med bare Romsdalinger? Hva hadde RBK vært med bare trøndere? Enn Tromsø men bare gutter fra Troms? Dessuten sliter flere av eliteserieklubbene økonomisk, og er avhengige av at noen rike onkler kan spytte inn noen grunker til bl.a. å forsterke spillerstallen.
Men den norske serien er jo veldig interessant i år, er den ikke? Lag man trodde skulle hevde seg helt i toppen, sliter. Mens andre lag som var nederlagsdømt på forhånd, gjør det svært bra. Heldigvis er fotballen fortsatt rund!

Septemberværet ser ut til å fortsette som det fra august sluttet med! Regn, og enda mere regn. I morgen er det meldt om tildels store nedbørsmengder hjemme i Åfoss, opp mot 50 mm, og det er mye! Nesten så at man trenger våtdrakt, snorkel og svømmeføtter hvis man drister seg til å bevege seg utendørs! Ja, ja, så lenge der ikke kommer torsk og ørret svømmende forbi stuevinduene, så er det vel greitt!
Og hvis man tolker gamle værtegn rett, så skal vinteren ikke bli så hard som den forrige, og dermed også noe lavere strømpriser, spesielt hvis regnet fortsetter! Men vinterveden er forlengst stuet inn i garasjen; kjøpte ei god favn i sommer, så dermed skulle man være vel forberedt.
Men det er håp om at vi kan oppleve "indian summer" i løpet av september, og dermed også noen flotte fjellturer med "kaffelars" i sekken. Mange av mine venner skal sikkert både på rypejakt, storfugljakt og ikke minst elgjakt! Mange flotte opplevelser der også. Min drøm er imidlertid en gang å få bli med på storfugljakt, så satser på at det en gang blir virkelighet av det!
 Men som jegeren uten hell sa: Saus og pottitt er jo også godt!

Ha en god høst alle som en!

August 2011

Ble ingen blogg i juli! Men her er vi tilbake.

Juli ble innholdsrik, på både godt og vondt!

Først minnes jeg turen til Tana, hvor jeg bl.a fikk oppleve Langnesmarkedet i alldeles strålende varmt solskinn, med en lett bris opp fra elva, som holdt myggen unna! Og selvfølgelig en masse kjente som man ikke hadde sett på en stund. Fikk jo ikke pratet så mye med alle, ettersom det stadig dukket opp folk som ville ha tak i en. Og så var det visstnok folk en ikke nådde å krafse tak i, men det får heller stå sin prøve. Koselig var det i alle fall. Og så måtte jeg selvfølgelig smake Sirma IL sin bålstekte Tanalaks, et alldeles fortreffelig måltid.
På lørdags ettermiddag var jeg i Vestertana og kjøpte en 3 kilos laks hos en kamerat fra tidligere dager. Søndag måtte, bare måtte, jeg steke fersk laks i Smalfjord - fantastisk spise sammen med rømme og agurksalat!
Ellers gikk jo dagene med til besøk hos mor på helsesenteret, og besøk hos slektninger. Her ble det både elg-gryte, " bassun loussa" i massevis og mye annet godt, samt selvfølgelig kaker og kaffe. Man blir tatt godt vare på av slekt og venner når man kommer til Tana!
Da min bror med familie kom oppover, laget vi selv lettsaltet laks, på stekepapir i ovnen, altså "bassun loussa", en gammel sjøsamisk rett, hvis jeg ikke tar så altfor mye feil? Åkke som, fantastisk godt er det i alle fall!

Såvidt hjemkommen, til Skien, hørte en på radio, og så senere bildene på TV fra det forfredelige som skjedde i regjeringskvartalet, og på Utøya. Etterhvert steg dødstallene, slik at det hele virket helt uvirkelig! At noe slikt kunne skje i det vi alle ynder å kalle for lille, snille Norge, i dette fredelige hjørnet av Europa. Mistankene gikk (selvfølgelig?) først til Al Qaida eller liknende organisasjoner, men så viste det seg raskt at det var en "norsk nordmann" som sto bak massakren av sine egne landsmenn. Vi har i ettertid hørt hvordan bl. a. ungdommene på Utøya opplevde de forferdelige timene, panikken,  de tankene de gjorde seg, om de kunne stole på politiet osv.
Hvordan kunne en mann kaldt stå å regelrett henrette alle disse ungdommene? Og alt dette pga hat mot  en bestemt folkegruppe!
Folket i Norge viste hjertevarme i tiden etter 22/7. Blomster og lys ble lagt ned, som etterhvert vokste til et enormt blomsterhav, bl.a utenfor Oslo Domkirke. Mandag 25, juli samlet den norske befolkningen seg i alle byer og tettsteder rundt om i landet, og gikk i fakkeltog, til minne om ofrene, og for å vise sin kjærlighet og støtte - for å vise at terror ikke skal vinne! Bare i Skien var vi visstnok bortimot 50.000 som deltok, iflg mer ofisielle kilder,  og det i en by hvor det bor ca 50.000 mennesker! Selvfølgelig var det folk fra andre steder i Telemark som også var tilstede i byen.

Via TV og internett dukker det i ettertid stadig opp mere "grums" fra gjerningsmannens meningsfeller. Uttalelser fra diverse ordførerkandidater som ryster en. Meldinger om en stadig voksende høyreekstrem bevegelse, som varsler at flere liknende aksjoner vil komme i Europa!
Er det bare begynnelsen på en voldsbølge vi har vært vitne til? Utløst av eksplosjonen i Oslo og skytingen på Utøya? Kan vi gardere oss mot silke fremtidige hendelser? Det er mange spørsmål som dukker opp.
Det er blitt sagt at Norge skal bli som før, et åpent samfunn. Jeg tror ikke at Norge blir som før. Noe skjedde med oss alle den fatale dagen i juli 2011. Hvordan det vil påvirke oss vil kun tiden vise. Det hele viser bare hvor viktig det er å ta vare på hverandre, og vise litt omtanke.
Men, livet går videre, uansett hvor tungt og urettferdig det er for spesielt de pårørende.

Tilslutt vil jeg ønske alle en veloverstått ferie, hvor vi har fått oppleve både regn og sol om hverandre. Det har visst vært positivt mht multehøsten oppe i Finnmark - heldige dere som bor der!
Men sommeren er ikke over enda, så nyt godværsdagene som helt sikkert kommer!

Kontraster

En kvinne i Statene ble av retten tilkjent et beløp tilsvarende NOK 500 millioner, for å ha blitt slått i hodet med - en penis! Ja, slik sto det å lese i en artikkel jeg fant på internett for et par dager siden. Hun skal visstnok også blitt tvunget til å utføre visse andre seksuelle "tjenester" for sin sjef, butikkeieren.
Men for en finnmarking kommer det mange rare bilder i hodet ved slik lesing: Det må jo ha vært en usedvanlig velutrustet mann som kunne bruke litjkar'n sin som slagvåpen. Trur ikke mannen har råd til å vifte så mye mer med "sexløperen" sin i tiden som kommer.
På den annen side skal  man straffe slike menn som utnytter kvinner på en slik måte, men 500 millioner!



En plass i Russland, mellom St. Petersburg og Moskva, sto en mann å ventet på toget. Han hadde nettopp sagt god natt til sin 3 år gamle sønn, og til kona si, før han reiste på jobb. Men han skulle aldri få se dem igjen.
Mens han venter på lokaltoget, nesten helt ute ved sporet, kommet høyhastighetstoget forbi i over 200 km i timen, uten noen varsling via høyttaleranlegget. Mannen blir tatt av dragsuget, slengt mot toget, og dør øyeblikkelig.
I den påfølgende rettsak tilkjennes enken 100.000 rubler ( del på 5, så får du beløpet i NOK), og den 3 år gamle sønnen skal få 3000 rubler pr mnd til han fyller 18 år.

Jeg skal ikke gå inn på forskjeller i systemet mellom USA og Russland, men ønsket bare å påpeke hvilke forskjeller man kan komme ut for.
I USA en det nok en fornøyd kvinne som takker skjebnen for at hun ble dasket i hodet med en manns pikk, mens enken i Russland fortviler, først og fremst over tapet av forsørger og ektemann, mens sønnen på 3 lurer på hvorfor pappa'n hans ikke kommer hjem.

Kontraster?

Sjelenes vandring.

Den lille jenta fikk bare leve vel et døgn!

En sjømann fra Ukraina mønstret på et skip. Han reiste hjemmefra med forventninger til ny jobb, men ikke minst for at hans kone var gravid med deres andre barn. Gikk alt bra, skulle hun nedkomme i midten av juli. Han hadde allerede snakket med kapteinen om hjemreisen, og alt var ordnet. 4. juli skulle han hjem, altså i god tid før nedkomsten.

En mandag morgen tidlig i juni banker det forsiktig på kapteinens lugardør. Utenfor står denne sjømannen med et alvorlig ansikt. Kapteinen får vite at hans barn er dødt, og at det står dårlig til med kona. Kapteinen får på seg klærne i en viss fart, mens han lurer på om det har skjedd en ulykke, og skynder seg til brua. Der får han nærmere forklaring om hva som er skjedd. Tidlig natt til søndag følte kona seg dårlig, ble sendt til sykehus. Der måtte de foreta et keisersnitt, og ta ut det premature barnet. Legene kjempet i over et døgn for å prøve å berge livet til den lille, men etter vel et døgn ville det lille hjertet ikke mer. Kona var selvfølgelig helt ute av seg, men hun klarte å meddele hendelsen via mobiltelefon til mannen sin som var langt avgårde på et containerskip, et sted i Europa.

Kapteinen fikk ordnet med øyeblikkelig hjemreise for sjømannen. Han hadde også flere samtaler med sjømannen i løpet av dagen før har dro hjem, og det alvorlige ansiktsuttrykket var erstattet med et aldri så lite smil da han reiste avgårde. Tydeligvis var det godt å få snakket litt om det som hadde skjedd!
Sjømannen er forlengst hjemme, og sammen med kona trøster de hverandre over tapet av et etterlengtet barn. Slikt er det ingen forundt å oppleve, men det skjer dessverre, og like urettferdig og meningsløst føles det for foreldrene i første rekke, enten barnet dør tidlig eller får lov å leve noen år!

Jeg håper at den lille har det godt i " den kommende verden", og at hun finner fred!
Den lille jenta fikk bare leve vel et døgn!

Kom mai du skjønne.....

Vi skriver snart 17. mai, Norges "bursdag". Dessuten er vi midt i "konfirmasjonssesongen". Temperaturmessig har det vært en fin vår, men opptil flerogtyve varmegrader. Her har løvet forlengst sprunget ut, plenene er grønne, og tulipaner, liljer samt flere andre blomster står i flor! Tomatplantene er plantet ut i drivhusene, sammen med bl.a. agurker, paprika, salat, vårløk, dill og gressløk. De to sistnevnte urtene har men allerede smakt på, i fruens laksesuppe! Har allerede laget spekelaks, dog av oppdrettslaks ( bannord i nord ), men dæsken det var godt! I morgen skal det grilles ferske laksekoteletter -  tror det blir bra, med rømme, agurksalat, og noe godt i glasset!

Har vært hjemme i 5 uker nu. Kom hjem 9. april, og da var all sneen borte allerede. Og det var mye sne da jeg sist reiste ut! Så våren her har vært fantastisk, for å si det mildt! Hva er vel vakrere å skue enn alle grønnfargene om våren. Jeg elsker å se bjørkeløvet springe ut, og de første spirer dukke opp av mulden! Snart er rhododendron'en også i blomst; hos oss ikke så stor enda, men den ene har fått vokse i ca 5 år, men du for et vakkert syn når blomstene springer ut!

Påsken, (den første  på lenge uten ski på beina ) ble innledet med et besøk til Island. Selv om temperaturen der borte var langt lavere enn hjemme, var det en minneverdig tur!
Fikk besøkt Thingvellir, stedet for verdens første parlament. Likeledes fikk man oppleve Geysir, samt flere andre områder med geotermal aktivitet. Varmt vann piplet opp fra jordens indre, og mange bekker holdt fra 30 til 50 graders varmt vann. I tillegg sivet det gasser som ikke luktet direkte godt opp fra jorden. Men veldig interessant var det!
Fikk også oppleve det islandske "månelandskapet". Det var en underlig følelse å kjøre i terreng helt uten liv; ikke en fugl var det engang å se, langt mindre noen dyr. Av vekster var det enkelte plasser kun lav som vokste på steinene.
Måtte jo også prøve Den Blå Lagune: + 3 grader i lufta, snebyger, og + 40 grader i vannet. Man kunne smøre seg inn med silica som skulle være godt for huden. Silicaen ga også fargen til vannet. Det var visstnok bestefaren til dagens eier som oppdaget at silica hadde en helbredende effekt på sin psoriassis. Det fins også en klinikk like ved, som behandler bl.a. hudsykdommer. Vannet pumpes opp fra 2000 meters dyp via en kraft-/ pumpestasjon, og pumpes videre til lagunen, der det blandes med lagunens vann ( som egentlig er kaldt). Vann fra jordens indre gir også varme, og omdannes til strøm for Islands innbyggere.
Kjørte en dag til foten av Eyafjallajøkul, men man kom ikke så veldig nært med vanlig bil. Alle spor etter asken var bokstavelig talt vasket bort, men man kunne se hauger av lava som hadde kommet ned fjellsiden. På veien tilbake til Reykjavik så vi Hekla i nydelig sol.
Ellers så vi flere flotte fossefall, og lavaformasjoner. Veistandarden var OK, men mange sideveier var grusveier, med tildels store steiner ( glad jeg ikke kjørte med min egen bil der )!
Prisene på hotell og leiebil var overkommelige, mens mat og spesielt alkohol var noget dyrere. Selve reisen bortover var prismessig heller ikke noe å si på.
Vi opplevde islendingene som meget hyggelige folk, smilende og hjelpsomme! Så en tur til sagaøya kan anbefales!

Ellers har våren gått med til å pusle utenfor huset, så alt skulle ligge til rette  for å nyte sommeren!
I begynnelsen av juli settes kursen oppover retning Tana. Får håpe på litt finvær der også, slik at man bl.a. kan ta seg noen turer på fjorden etter småsei. Og fiske i fjellvannene fra min barndom! Kanskje man t.o.m. treffer noen man drar kjensel på? Skulle i hvertfall ikke forundre meg.

Så nyt våren, forsommeren, og etterhvert sommeren! Og ikke minst hverandre!
Ønsker alle en fin "søttendemai"!

9. april 2011

Kom hjem fra Tyskland i dag. Tyskland, 9. april, jo det gir visse assosiasjoner, men jeg kom altså med veldig fredelige hensikter, og skal ikke gå videre, og heller ikke utdype det nærmere!

Starta fra Cuxhaven ca kl 04.30 i morges, via autobahn gjennom Bremen og til Hamburg. Fly derfra via Amsterdam til Torp, Sandefjord. Autobahn, ja. 90 km til Bremen, sto det på et skilt. Et lite kvarter senere sto det 40 km til Bremen - altså litt større fart enn på norske bygdeveier! Og vårvær over hele linja! I Hamburg begynte det allerede å bli grønt på trærne. Sneskavlene som var rimelig store da jeg reiste ut for 6 uker siden, var helt borte, med ca 12-15 grader ute! Joda, våren er i kjømda! Så jo allerede fra lufta da vi kom oppetter kysten i dag, at sneen var nesten borte! Fint å se Kragerø, Jomfruland, Grenland, Larvik og Sandefjord fra lufta, med nesten helt stille hav, og faktisk noen seilbåter ute allerede. Ja, vi går virkelig en flott tid imøte!

Dette var bare en aldri så liten oppdatering!
Så håper jeg at alle vil nyte helgen, og våren som best man kan!
Og siden det altså er helg, sier jeg: Skål!