Godt nyttår!

Vi skriver allerede 2012. Håper 2011 var et godt år for dere alle! Jeg er rimelig godt fornøyd med året som gikk. Har reist en del og opplevd nye land og skikker. Sitter igjen med masse bilder, fysisk såvel som de som har brent seg inn i sinnet! Men det er vel ingenting som slår et besøk i Tana, der man møter en enorm varme fra slekt og venner. Bare så synd at det er en kjøretur på over 200 mil med bil. Det går jo fortere med fly, men man er jo avhengig av bil mens man er der oppe, for å komme seg litt rundt.
Julefeiring og nyttårsfeiring er unnagjort, hjemme denne gangen, vel - nyttårsfeiringen ble for vår del holdt i Wien. Forøvrig en vakker by, med masse flotte bygninger, og et enormt folkeliv ute. Om dagen den 31. desember tuslet vi rundt i Wiens gater, mens vi kunne nyte gløgg, punsch eller hva en måtte ønske, samt de herligste pølser fra de utallige bodene som var satt opp i anledning "Silvester in Wien".  Nyttårsaften inntok vi de herligste retter i Gerstners salonger, via a vis Statsoper, midt i sentrum. Champagne til velkomst, østers, røkelaks, hummer, kaviar  mm til forrett. Hjortefilet, helstekt indrefilet av okse, masse fiskeretter ++++, ja det var simpelthen umulig å komme seg gjennom alle retter, selvfølgelig med deilig vin til. Gerstner er jo vel kjent for sine kaker og konditorivarer siden 1847, så dessertbordet var også himmelsk om jeg kan si det! Kl 24.00 var vi ute på gaten og nøt iskald champagne sammen med tusenvis av andre glade mennesker! En herlig fest!
1. nyttårsdag var vi og så på slottet Schoenbrunn, litt utenfor Wien sentrum, sommerpalass for Habsburgerne. Vel inne i Wien igjen, måtte vi på Cafe Sacher, som ligger i Sacher Hotell, for å smake på den berømte Sacher torte, og en snei med apfelstrudel, som sammen med espresso smakte "himmelsk!
3. januar var vi i statsoperaen, en nydelig og ærverdig bygning, og opplevde balletten Dornroeschen ( Tornerose), av Tschaikowskiy - en kjempeopplevelse!
Ellers var vi rundt på de forskjellige severdigheter, i alle fall et begrenset utvalg, for på de 5 dagene vi var der, nådde vi selvsagt ikke over alt. Men, som man i sin tid skrev i skolestilene: Vi var alle enig om at det hadde vært en fin tur!


2012. Hva ligger foran oss? Krig? Verdens undergang? Mer ekstremvær? Fred? ( "Der var du dum, Jarle! Håpe på fred!" )
Kanskje nyttårsforsettene er brudt allerede? Jeg har vel aldri hatt noen, og kommer aldri til å ha noen heller. ( Kanskje jeg har ett likevel: Det å ikke ha noe forsett! )
Slutte å røyke? Jeg slutta  dagen før nyttårsaften for over 30 år siden, fordi jeg ikke skulle ha noe forsett, og sta som jeg er, har det holdt. Men når sant skal sies, hadde jeg et par tre forsøk innen det ble alvor av det, og de rundt meg ba meg innstendig om å begynne å røyke igjen. Ja, dere forstår at man gikk rundt som en tiger i bur og knurra til alt og alle! Så jeg vet at lett er det ikke! Hadde et sug som varte i ca 7 år før det ga seg. Men - det var jo nøtter, sjokolade og mye annet godt etter jule- og nyttårsfeiringen - vel, dere skjønner -  det ga seg utslag på badevekta!
Trimme? Vel, jeg fortsetter på Akrobat treningsstudio her i Skien, som før. Er der ca 3 ganger i uka når jeg er hjemme. Har fått en fin avtale med dem, i og med at jeg er borte halve året. Ombord har jeg skaffet med matte, strikk, ball mm som jeg bruker, vel og merke hvis været tillater det. Så man prøver i hvert fall!
Bli et bedre menneske? Vel, der er det vel alltid rom for forbedringer. Man blir jo av og til noe provosert av det man leser i aviser, hører på radio  eller ser på TV. Og kanskje blir man til og med litt skremt av all den ondskap som  bor i oss mennesker! Men vi må ikke gi opp å tro på det gode i mennesket!

Men mitt håp er at vi alle skal få det vi alle ønsker hverandre - et GODT nytt år!
Så, vær god mot hverandre, spre dine smil til både venner og ukjente! Slik blir verden bedre!

Jerusalem

Klikk på bildet, så kan du se det i større format!

Halv åtte om morgenen den 10.oktober sto vi oppstilt på fortauet utenfor hotellet i Tel Aviv og ventet på bussen som skulle ta oss til Jerusalem, en tur på ca 1 time, og ca 61 kilometer.  Byen som opprinnelig het Jebus inntil den ble erobret av Kong Salomo i år 1000 f. kr., og opplevde flere ødeleggelser, og atter gjenoppbygninger, bl.a. av Kong Herodes, inntil romerne ødela byen i år 70 e. kr. Så man kan trygt si at Jerusalems historie er  skrevet i blod og stein.

Må si at det var med spenning og glede vi så frem til denne dagen. På veien passerte vi skilt som viste vei til flere kjente steder, både på godt og vondt; Ramallah, The good samaritan, og Jeriko, verdens eldste by, grunnlagt ca 8000 år f.kr., som vi så litt fra avstand.

Jerusalem er i dag hovedstaden i Israel, en travel storby i Mellom Østen.

Klippemoskeen sett fra Oljeberget

Maria Magdalena kirken, også sett fra Oljeberget.
Nederst på bildet kan man skimte en ca 4000 år gammel
kirkegård.

Vår første stopp var på Oljeberget, hvor vi fikk et flott panoramasyn over store deler av Jerusalem. Så hastet vi videre til Gamlebyen, for å komme 50 busslaster med cruiseturister i forkjøpet, i tillegg til de vanlige ca 100 busslaster med turister som hver dag besøjker Jerusalem, slik at vi slapp å gå i lange køer. Fra Oljeberget kunne vi se bl.a. Klippemoskeen, som er bygget over stedet der det gamle Tempelet skal ha ligget. Det er mange som påstår at klagemuren er en del av veggene til Tempelet, men det er visstnok ikke korrekt. På det andre bildet ser vi tårnene på Maria Magdalena kirken, kirken som ble bygget i slavisk stil på oppdrag av tsar Alexander III ( av Russland ), Maria fra Magdala ( Magdalena ) var familiens skytsengel. Spirene blir i dag vedlikeholdt av nonner fra Hviterussland.

For å komme inn i Gamlebyen i Jerusalem, gikk vi gjennom Jaffaporten, og til Gravkirken, som "inneholder" både Golgata og Jesu grav.

Innenfor Jaffaporten

Til venstre relativt moderne brolegning, mens steinene til høyre på bildet er fra Romertiden!

Golgata

Første stedet i kirken vi besøkte, var stedet der Golgata skal ha ligget. På bildet til høyre kan man se et hull midt i som man ved å gå ned på kne, (under et slags alter), kunne stikke armen nedi, og der kan man kjenne berget der korset skal ha stått. Vi måtte selvfølgelig også prøve, og nedi der var det nok en del lapper med bønner mm før man kom til selve berget. Det var lang kø for å slippe til.

Ved Jesu grav

Videre fra Golgata gikk vi ned en etasje til Jesu grav, eller rettere sagt det som illustrerer Jesu grav. Kirken er jo bygd på 1600-tallet, og graven skal egentlig ha ligget en annen plass, men steinen som ligger oppå graven, skal være fra stedet der man mener graven opprinnelig skal ha ligget, og det er en av Israels mest hellige steiner.


Vi gikk gjennom hele kirken, med bl.a. masse fine bilder, ( ikoner ), og mosaikk, i tillegg til alle andre religiøse utsmykninger. En etasje ned var vi plutselig på 1100-tallet, mens vi ytterligere en etasje ned ( ca 7 meter ) med ett befant oss på planet der Jerusalem sto på 400- tallet.

Likene ble som regel vasket med vann før gravlegging.
Jesus ble visstnok vasket med olje!

Mosaikk av forberedelsene til Korsfestelsen
Stående: Maria, Jesu mor.
Knelende ved hans føtter: Maria Magdalena.

Jomfru Maria

Fra Kirken, fortsatte vi gjennom Gamlebyen, ca 2 X 2 km stor, omgitt av murer, med trange gater med boder og basarer, der man kunne kjøpe souvenirer, tepper, krukker, klokker, religiøse "artikler" ( utskårne kors o.l. ), hodeplagg, klær, diverse mat, krydder med mye mer, og videre nedover..

Trange gater med basarer

Man kunne kjøpe bl.a. godterier og
tørket frukt, bl.a dadler

En av Via Dolorosas mange "stasjoner" med historien om
Jesu vandring med korset mot Golgata.

...Via Dolorosa. Langs gaten var det markert 12 stasjoner, her illustrert med stasjon 5, der kvinnen Veronica prøvde å gi vann til Jesus, men ble bryskt avvist av de romerske soldatene. F. eks stasjon 7 viser stedet der Jesus falt for andre gang. Egentlig skulle vi vel strengt tatt gått oppover Via Dolorosa, og endt oppe på Golgata, men det var nu slik vår guide ledet oss.

Pressing av granatepler

Granateplejuice er nydelig, forfriskende og ikke minst full av vitaminer!

På vår videre vandring mot Klagemuren, stoppet vi for å leske oss litt med granateplejuice, før sikkerhetskontrollen vi måtte igjennom for å slippe inn i det jødiske kvarteret.

Klagemuren i Jerusalem

Anastasia og Jelena ved Klagemuren.

Jentene  fikk ikke komme til Klagemuren der mennene gikk inn. De måtte gå inn der bare damer slapp inn. Jeg fikk en jødisk kalott på hodet, og så var det bare å traske bort til muren for å ønske seg og sine all mulig lykke.

Gutt ( ca 13 år ) som feirer sin Bar Mitzvah

Noen av lappene med bønner som er
stukket inn i Klagemuren

Mann ved Klagemuren

På "herresiden" var det flere gutter som feiret Bar Mitzvah, jødenes konfirmasjon, mens damene stå på stoler på sin side av gjerdet som skilte damer/ herrer,og kastet konfekter innover og sang og ropte på en spesiell måte ( ved bruk av tungen ), mens menn og gutter sang og danset under feiringen. Som det kan sees på bildet, hadde noen 7 sorte bånd rundt underarmene, som visstnok skulle symbolisere de 7 ukedagene - for meg uvisst av hvilken grunn.

Vi avsluttet besøket i Jerusalem med en felles lunsj for hele gruppen, sammen med vår guide, Yahud, en meget dyktig og kunnskapsrik mann som gjorde besøket veldig interessant. Vi kommer nok flere ganger tilbake til Jerusalem, for det er så mye mer å se og sette seg inn i, enn det vi nådde på den korte tiden vi var der.

Fra Jerusalem tok vi en snartur til Dødehavet som ligget 400 meter under havnivå. På veien ned, møtte vi en beduin med kamel, og jeg ble tilbudt 20 kameler for reisefølget mitt, men jeg synes prisen var for lav ( hadde han tilbudt meg 40 - 50 kameler, så kanskje...) Ved Dødehavet smurte vi oss inn med "gjørme" som skulle være bra for huden. Og så fløt vi i havet som er 10 ganger så salt som f.eks Middelhavet. Fikk litt saltvann i munnen, og det var  helt forferdelig. Men, vi kan nu si at, we've been there, done that! Og dermed en erfaring rikere.

Vi møtte en beduin med kamel...

"Jentene" innsmurt med gjørme.

Her er beviset: Johnsen som flyter i Dødehavet

Etter å ha fått dusjet av seg salt og gjørme, smakte det fantastisk med en kald Goldstar! Turen fra Dødehavet til Tel Aviv tok ca 2 timer, så det var mørkt allerede da vi kom tilbake til hotellet, men man kan trygt si at det hadde vært en innholdsrik, og lærerik dag!

Shalom! Tur til Israel

Shalom Israel!

5. oktober, litt etter kl 23.00 landet vi på Ben Gurion flyplassen i Tel Aviv, etter en reise fra Gardermoen via Riga i Latvia. Ca kl 02.00 den 6. oktober var vi på hotellet. Vi var på forhånd blitt "advart" mot strenge sikkerhetskontroller i Israel, men jeg kan opplyse at både ved ankomst og avreise, var det ikke særlig strengere enn på mange Europeiske flyplasser hva gjelder både passkontroll og tollkontroll. Ved avreise fikk vi tom beholde våre vannflasker, noe jeg ikke har opplevd andre steder! Fornuftig, spør du meg!

Et lite tips: Hvis du har stempel fra Israel i passet ditt, kan du få problemer med å komme inn i en del andre land, men du kan ved ankomst Israel be om å ikke få stempel i passet, hvis du har planer om å besøke disse landene. Du kan finne mer ut om dette på internett.

Hotels along the Tel Aviv beach

Vi så frem til dager med sol og  for oss, nye opplevelser. Etter å ha gjort oss kjent med de nærmeste omgivelser, tuslet vi ned på stranden for å sole oss. Nydelige strender som strakte seg kilometervis nord- og sørover mot Jaffa, "gamle" Tel Aviv. Hotellene lå som perler på en snor langs strandpromenaden. Om kvelden var det herlig å vandre barføtt langs stranden , for å betrakte nydelige solnedganger, og livet generelt. Folk satt på stranden og koste seg med vin og litt å bite i. Temperaturen om kvelden kunne "synke" ned mot 26 grader. Selv etter mørkets frembrudd var det mange som var ute og badet i Middelhavet, som holdt en temperatur på ca 25 - 26 grader anslagsvis.

Kos i solnedgang

Det vi ikke visste før vi dro nedover, var at vi skulle havne midt oppi jødenes kanskje helligste dag, Yom Kippur, den store soningsdagen, ( ref 3. Mosebok ), som inntraff fra solnedgang 7. oktober, og til første stjerne viste seg på himmelen neste kveld. Kirkens øverste skal da gå inn i Det aller helligste for å ofre og sone sine og folkets synder og urenheter i det forgangne år. Alle over 12 - 13 års alderen faster, og man hverken spiser eller drikker noe som helst, unntatt  det som av helsemessige grunner  strengt tatt er nødvendig. Litt rart å betrakte det hele som utenforstående. Ca kl 19.00 så vi masse folk kledt i hvitt som gikk til synagogen. Ingen biler på gatene, all offentlig kommunikasjon stoppet, alle butikker og serveringssteder var stengt. Litt senere på kvelden krydde det av folk, hundrevis, ja kanskje tusenvis,  som gikk i store flokker midt i gaten, mange syklet, og det varte helt til neste kveld. ( Og jeg som hadde glemt å kjøpe øl! Hva gjorde man da? )

Jaffa, sett fra nord.

Strandpromenaden

Jo, neste morgen gikk man de 4 kilometrene langs den nydelige strandpromenaden til Jaffa, det gamle Tel Aviv, som har muslimsk befolkning, og ikke feirer Yom Kippur, Vel, ikke BARE for å kjøpe øl, men for å oppleve den delen av Israel også.

På vegen mot Jaffa, kom vi over et maleri av det som jeg oppfatter som en aldri så liten parodi på Michelangelo's bilde "Det siste måltid":

"The last supper", by someone with great humor!

Jeg tror bildet taler for seg selv uten ytterligere kommentar fra min side!

Frukt og grønt

Krydder

Selvfølgelig måtte vi også besøke det berømte Carmel- markedet. Her ble det solgt alt mellom himmel og jord; klokker, CDer, elektriske artikler, souvenirer, klær, - you name it! Som bildene over viser, ble det også solgt krydder og masse deilig frukt og ferske grønnsaker, samt kjøtt ( dog ikke svinekjøtt! ). Man kunne også kjøpe hurtigmat som falaffel, shaorma mm.  Det var spennende med alle de fristende duftene og fargene fra krydderbodene, grønnsakdiskene, brødbodene, og ikke minst lydene fra det yrende folkelivet, med torghandlerne som fallbød sine varer.

Men Tel Aviv er så mye mer. Selvfølgelig er det shoppingsentre "overalt", men også en fin blanding av gammelt og nytt hva gjelder bygningsmasse. I den eldste delen av byen er avenyer og gater omgitt av trær, og dermed litt mer vanskelig å "navigere" i ( synes nu jeg ),   mens den nyere delen er mer åpen og oversiktlig med bredere gater og boulevarder. Det var greit å bruke offentlig kommunikasjon som busser, og minibusser, såkalte marschroute-taxi's, som hadde samme rutenummer som bussene. Billettprisen på bussen var 6 sheikel, ca en tier omregnet til norske fjelldollar. Vi bodde forresten like ved huset hvor Israels første statsminister , Ben Gurion, bodde og arbeidet. På den korte tiden vi var i Tel Aviv nådde vi selvfølgelig ikke over alt, men det kommer nok flere anledninger til å bli bedre kjent med både byen og landet Israel. Og bare for å ha sagt det: Vi likte Tel Aviv veldig godt! Når det gjelder maten, var den god, og man fikk rikelig. Faktisk har jeg aldri fått større entrecote tidligere; over det dobbelte av en norsk, og godt under halve prisen. Dagen etter prøvde vi lammekebab, og jeg trodde det var for to personer det som var på tallerkenen da jeg ble servert. Tror kanskje ikke det er helt vanlig med slike porsjoner for israelittene, men turistene var i alle fall fornøyd! Og drikken var det heller ingenting å utsette på ( fant jo fort mitt favoritt-øl!). Til frokost ble man servert egg, salater og melkeprodukter, selvfølgelig med pannekaker, vegetarpizza, forskjellige sorter brød, kaker og masse frukt! Det ble ikke servert kjøtt av noe slag til frokost.
Restauranter, cafeer og forskjellige andre spisesteder fant man overalt, bl.a. gikk man nesten sik-sak mellom alle fortausrestaurantene, men vi gikk etter den gode regel; der det er mest folk, er det som regel best ( og trygg ) mat!
Mens vi var i Tel Aviv tok vi en guidet tur til Jerusalem, en fantastisk opplevelse som jeg skal berette litt om ved en senere anledning!

September 2011, noen spark i øst og vest!

Davs!

Kommunevalget nærmer seg. Og rikspolitikera flyr rundt og lover bot og bedring, gull og grønne skoger, og plukker fra hverandre "motstandera" sine programmer, ja noen påstår at andre farer med ren løgn! På lokalplan er det mange som gjør en kjempejobb for samfunnet, ofte på tvers av blokker og partigrenser, men de høres ikke så godt som gjengen fra Løvebakken.
Er det noen som istedet har noe nytt? Ikke det! Javel.

Norge slo Island i fotball i går. Jeg så to ikke så gode lag som spilte, men så er jeg heller ingen fotballekspert. Synes Norge var mange hakk bedre i privatlandskampem mot Tsjekkia. Sitter med en ekkel følelse om hvorvidt vi kommer til EM, eller ikke. Danmark i Parken er definitivt ingen lett oppgave, men en kan jo alltids håpe! Etter mitt syn er både Portugal og Danmark bedre enn Norge, men igjen: jeg er ingen fotballekspert!
Hører ofte, spesielt når det gjelder klubblag, at man HATER den og den klubben, og ønsker "død og fordervelse" over vedkommende lag! Vel, jeg hater ingen, men liker noen lag noe mindre enn mine favoritter. Stadig oppdager jeg noe nytt ved et lag, positive sider, og prøver å ha et åpent fotballsinn. I utgangspunktet skal det vel være "edel kappestrid", men pengene bestemmer så til de grader, og hvor blir det av klubbtilhørigheten til alle fotballnomader? Ser jo at til og med i Norge, er det ikke altfor mange lokale gutter på et lag, derimot mange afrikanere, svensker, dansker, islendinger osv. Hva hadde Molde vært med bare Romsdalinger? Hva hadde RBK vært med bare trøndere? Enn Tromsø men bare gutter fra Troms? Dessuten sliter flere av eliteserieklubbene økonomisk, og er avhengige av at noen rike onkler kan spytte inn noen grunker til bl.a. å forsterke spillerstallen.
Men den norske serien er jo veldig interessant i år, er den ikke? Lag man trodde skulle hevde seg helt i toppen, sliter. Mens andre lag som var nederlagsdømt på forhånd, gjør det svært bra. Heldigvis er fotballen fortsatt rund!

Septemberværet ser ut til å fortsette som det fra august sluttet med! Regn, og enda mere regn. I morgen er det meldt om tildels store nedbørsmengder hjemme i Åfoss, opp mot 50 mm, og det er mye! Nesten så at man trenger våtdrakt, snorkel og svømmeføtter hvis man drister seg til å bevege seg utendørs! Ja, ja, så lenge der ikke kommer torsk og ørret svømmende forbi stuevinduene, så er det vel greitt!
Og hvis man tolker gamle værtegn rett, så skal vinteren ikke bli så hard som den forrige, og dermed også noe lavere strømpriser, spesielt hvis regnet fortsetter! Men vinterveden er forlengst stuet inn i garasjen; kjøpte ei god favn i sommer, så dermed skulle man være vel forberedt.
Men det er håp om at vi kan oppleve "indian summer" i løpet av september, og dermed også noen flotte fjellturer med "kaffelars" i sekken. Mange av mine venner skal sikkert både på rypejakt, storfugljakt og ikke minst elgjakt! Mange flotte opplevelser der også. Min drøm er imidlertid en gang å få bli med på storfugljakt, så satser på at det en gang blir virkelighet av det!
 Men som jegeren uten hell sa: Saus og pottitt er jo også godt!

Ha en god høst alle som en!

August 2011

Ble ingen blogg i juli! Men her er vi tilbake.

Juli ble innholdsrik, på både godt og vondt!

Først minnes jeg turen til Tana, hvor jeg bl.a fikk oppleve Langnesmarkedet i alldeles strålende varmt solskinn, med en lett bris opp fra elva, som holdt myggen unna! Og selvfølgelig en masse kjente som man ikke hadde sett på en stund. Fikk jo ikke pratet så mye med alle, ettersom det stadig dukket opp folk som ville ha tak i en. Og så var det visstnok folk en ikke nådde å krafse tak i, men det får heller stå sin prøve. Koselig var det i alle fall. Og så måtte jeg selvfølgelig smake Sirma IL sin bålstekte Tanalaks, et alldeles fortreffelig måltid.
På lørdags ettermiddag var jeg i Vestertana og kjøpte en 3 kilos laks hos en kamerat fra tidligere dager. Søndag måtte, bare måtte, jeg steke fersk laks i Smalfjord - fantastisk spise sammen med rømme og agurksalat!
Ellers gikk jo dagene med til besøk hos mor på helsesenteret, og besøk hos slektninger. Her ble det både elg-gryte, " bassun loussa" i massevis og mye annet godt, samt selvfølgelig kaker og kaffe. Man blir tatt godt vare på av slekt og venner når man kommer til Tana!
Da min bror med familie kom oppover, laget vi selv lettsaltet laks, på stekepapir i ovnen, altså "bassun loussa", en gammel sjøsamisk rett, hvis jeg ikke tar så altfor mye feil? Åkke som, fantastisk godt er det i alle fall!

Såvidt hjemkommen, til Skien, hørte en på radio, og så senere bildene på TV fra det forfredelige som skjedde i regjeringskvartalet, og på Utøya. Etterhvert steg dødstallene, slik at det hele virket helt uvirkelig! At noe slikt kunne skje i det vi alle ynder å kalle for lille, snille Norge, i dette fredelige hjørnet av Europa. Mistankene gikk (selvfølgelig?) først til Al Qaida eller liknende organisasjoner, men så viste det seg raskt at det var en "norsk nordmann" som sto bak massakren av sine egne landsmenn. Vi har i ettertid hørt hvordan bl. a. ungdommene på Utøya opplevde de forferdelige timene, panikken,  de tankene de gjorde seg, om de kunne stole på politiet osv.
Hvordan kunne en mann kaldt stå å regelrett henrette alle disse ungdommene? Og alt dette pga hat mot  en bestemt folkegruppe!
Folket i Norge viste hjertevarme i tiden etter 22/7. Blomster og lys ble lagt ned, som etterhvert vokste til et enormt blomsterhav, bl.a utenfor Oslo Domkirke. Mandag 25, juli samlet den norske befolkningen seg i alle byer og tettsteder rundt om i landet, og gikk i fakkeltog, til minne om ofrene, og for å vise sin kjærlighet og støtte - for å vise at terror ikke skal vinne! Bare i Skien var vi visstnok bortimot 50.000 som deltok, iflg mer ofisielle kilder,  og det i en by hvor det bor ca 50.000 mennesker! Selvfølgelig var det folk fra andre steder i Telemark som også var tilstede i byen.

Via TV og internett dukker det i ettertid stadig opp mere "grums" fra gjerningsmannens meningsfeller. Uttalelser fra diverse ordførerkandidater som ryster en. Meldinger om en stadig voksende høyreekstrem bevegelse, som varsler at flere liknende aksjoner vil komme i Europa!
Er det bare begynnelsen på en voldsbølge vi har vært vitne til? Utløst av eksplosjonen i Oslo og skytingen på Utøya? Kan vi gardere oss mot silke fremtidige hendelser? Det er mange spørsmål som dukker opp.
Det er blitt sagt at Norge skal bli som før, et åpent samfunn. Jeg tror ikke at Norge blir som før. Noe skjedde med oss alle den fatale dagen i juli 2011. Hvordan det vil påvirke oss vil kun tiden vise. Det hele viser bare hvor viktig det er å ta vare på hverandre, og vise litt omtanke.
Men, livet går videre, uansett hvor tungt og urettferdig det er for spesielt de pårørende.

Tilslutt vil jeg ønske alle en veloverstått ferie, hvor vi har fått oppleve både regn og sol om hverandre. Det har visst vært positivt mht multehøsten oppe i Finnmark - heldige dere som bor der!
Men sommeren er ikke over enda, så nyt godværsdagene som helt sikkert kommer!

Kontraster

En kvinne i Statene ble av retten tilkjent et beløp tilsvarende NOK 500 millioner, for å ha blitt slått i hodet med - en penis! Ja, slik sto det å lese i en artikkel jeg fant på internett for et par dager siden. Hun skal visstnok også blitt tvunget til å utføre visse andre seksuelle "tjenester" for sin sjef, butikkeieren.
Men for en finnmarking kommer det mange rare bilder i hodet ved slik lesing: Det må jo ha vært en usedvanlig velutrustet mann som kunne bruke litjkar'n sin som slagvåpen. Trur ikke mannen har råd til å vifte så mye mer med "sexløperen" sin i tiden som kommer.
På den annen side skal  man straffe slike menn som utnytter kvinner på en slik måte, men 500 millioner!



En plass i Russland, mellom St. Petersburg og Moskva, sto en mann å ventet på toget. Han hadde nettopp sagt god natt til sin 3 år gamle sønn, og til kona si, før han reiste på jobb. Men han skulle aldri få se dem igjen.
Mens han venter på lokaltoget, nesten helt ute ved sporet, kommet høyhastighetstoget forbi i over 200 km i timen, uten noen varsling via høyttaleranlegget. Mannen blir tatt av dragsuget, slengt mot toget, og dør øyeblikkelig.
I den påfølgende rettsak tilkjennes enken 100.000 rubler ( del på 5, så får du beløpet i NOK), og den 3 år gamle sønnen skal få 3000 rubler pr mnd til han fyller 18 år.

Jeg skal ikke gå inn på forskjeller i systemet mellom USA og Russland, men ønsket bare å påpeke hvilke forskjeller man kan komme ut for.
I USA en det nok en fornøyd kvinne som takker skjebnen for at hun ble dasket i hodet med en manns pikk, mens enken i Russland fortviler, først og fremst over tapet av forsørger og ektemann, mens sønnen på 3 lurer på hvorfor pappa'n hans ikke kommer hjem.

Kontraster?

Sjelenes vandring.

Den lille jenta fikk bare leve vel et døgn!

En sjømann fra Ukraina mønstret på et skip. Han reiste hjemmefra med forventninger til ny jobb, men ikke minst for at hans kone var gravid med deres andre barn. Gikk alt bra, skulle hun nedkomme i midten av juli. Han hadde allerede snakket med kapteinen om hjemreisen, og alt var ordnet. 4. juli skulle han hjem, altså i god tid før nedkomsten.

En mandag morgen tidlig i juni banker det forsiktig på kapteinens lugardør. Utenfor står denne sjømannen med et alvorlig ansikt. Kapteinen får vite at hans barn er dødt, og at det står dårlig til med kona. Kapteinen får på seg klærne i en viss fart, mens han lurer på om det har skjedd en ulykke, og skynder seg til brua. Der får han nærmere forklaring om hva som er skjedd. Tidlig natt til søndag følte kona seg dårlig, ble sendt til sykehus. Der måtte de foreta et keisersnitt, og ta ut det premature barnet. Legene kjempet i over et døgn for å prøve å berge livet til den lille, men etter vel et døgn ville det lille hjertet ikke mer. Kona var selvfølgelig helt ute av seg, men hun klarte å meddele hendelsen via mobiltelefon til mannen sin som var langt avgårde på et containerskip, et sted i Europa.

Kapteinen fikk ordnet med øyeblikkelig hjemreise for sjømannen. Han hadde også flere samtaler med sjømannen i løpet av dagen før har dro hjem, og det alvorlige ansiktsuttrykket var erstattet med et aldri så lite smil da han reiste avgårde. Tydeligvis var det godt å få snakket litt om det som hadde skjedd!
Sjømannen er forlengst hjemme, og sammen med kona trøster de hverandre over tapet av et etterlengtet barn. Slikt er det ingen forundt å oppleve, men det skjer dessverre, og like urettferdig og meningsløst føles det for foreldrene i første rekke, enten barnet dør tidlig eller får lov å leve noen år!

Jeg håper at den lille har det godt i " den kommende verden", og at hun finner fred!
Den lille jenta fikk bare leve vel et døgn!