Reiseblogg fra Berlin

Den 29. april 2013 dro vi fra Gardermoen til Schønefeldt flyplass ved Berlin, og videre inn til selve byen, der vi losjerte i Appartements am Brandenburger Tor, Behrenstrasse,  midt i smørøyet, altså! Kun et par minutters gange fra vårt logi  til bl.a. ....

 ...Brandenburger Tor....

...og til Holocaust Memorial...

 ....og Riksdagen.







Vi bodde midt i ambassadeområdet, hvor våre nærmeste naboer bl.a. var den amerikanske, russiske og britiske ambassade.
For oss virket Berlin som en ren og velstelt by, og vi følte oss veldig trygge! Berlin er også en av de grønneste storbyer i Europa, med ca 40 % grøntarealer. Vi bodde jo rett ved et av dem, Tiergarten parken, vel egentlig et jaktområde for de "conditionerede", mens parken etter krigen ble brukt av befolkningen til bl.a. å dyrke poteter og andre grønnsaker. Byen fikk som kjent nokså hard medfart under krigen, og derfor er bygningsmassen av rimelig nyere dato.

Og etter krigen ble som kjent byen delt i 4, mellom Sovjet, USA, Frankrike og Storbritannia. Det var flere grenseoverganger, eller checkpoints, både A, B og C, eller som man sa, Checkpoint Bravo eller...






...som her Checkpoint C, altså Charlie! Det er vel den mest kjente overgangen for oss....

...og da kunne man lese på skiltet om man var i ferd med å forlate amerikansk sektor....

...eller om man var i ferd med å komme inn i den!







Så den 13. august 1961, våknet Berlins befolkning til at DDR hadde satt opp en mur på hele 45 km  mellom øst og vest, for å beskytte  den østtyske befolkning mot "facismen" fra vest, mens den egentlige grunnen nok var å hindre DDR's befolkning i å rømme over til vesten. Likevel var det mange som klarte det, men også mange som måtte bøte med livet i forsøket på å komme til Vest Berlin.

Mange plasser fant vi minnesmerker etter de som ikke klarte å komme seg i tryggheten i vest, her markert med kors, med navn...

..eller på slike minneplater satt opp med bilde og navn.
Den siste  ble drept under fluktforsøk bare et par måneder før murens fall i november 1989.

Her er bloggeren ved restene av muren i nærheten av Nordbahnhof.

Og her er bloggerens bedre halvdel ved muren ved Kreuzberg, der østtyske kunstnere har fått lov å dekorere muren, som her med Gorbie ved roret..

 ...mens her er det berømte kysset til Leonid og Erich!
"Mein Gott, hjelp meg å overleve denne dødelige kjærlighet!"

Her et siste bilde av muren som illustrerer hvordan slektninger kunne være skilt fra hverandre.

Her viser undertegnede hvordan muren er markert i dag; med noen mursteiner lagt ned i gaten, her mellom Riksdagen og Brandenburger Tor. Riksdagen på den ene siden av gaten var i vest, mens Brandenburger Tor på den andre var i øst!

Så lett kan man i dag "hoppe" over muren!

 Men Tyskland hadde flere mørke sider i sin historie, der de fra 1933 fulgte vegen inn i diktaturet..

        ...med denne mannen, og hans parti.

...med slagord som: "Jødene er vår ulykke"!

Vi besøkte også det jødiske museum, her står Lena mellom 49 søyler fyllt med jord, og på toppen kan man se olivenplanter som spirer.
Et av de første bildene i denne bloggen, viser minnesmerket etter Holocaust, ikke så langt fra Brandenburger Tor.


Men vi besøkte også steder med lystigere historie også, selv om mye dreide seg om den kalde krigen, eller tidligere kriger som Tyskland har utkjempet.

 Som her ved Siegessauele, Seierssøylen, til minne om Prøysiske seire i tre forskjellige kriger. Søylen sto opprinnelig ved Riksdagen, men ble flyttet i 1939 til plassen den står i dag, i Tiergarten. Tilsammen er søylen 66.89 meter høy, inkludert seiersgudinnen Victoria som troner øverst, forgylt og fin!

 Til venstre, Victoria øverst på søylen, mens bildet til høyre viser de forgylte kanonene som søylen også er pyntet med

Vi var også ved den sovjetiske gravplass i Tiergarten, der man kan minnes de russiske soldater som falt under krigen.

Her er Riksdagen i Berlin, som vi også besøkte, d.v.s. vi var oppe i kuppelen og fikk dermed også se Berlin litt fra høyden.

 Her er altså kuppelen på Riksdagen, der man gikk i spiral både oppover og senere nedover.
Her var det fin utsikt

Fru Johnsen på toppen i kuppelen, med god utsikt!

Fra toppen av kuppelen kunne man se rett ned på stolene der de "deputerede" sitter og avgjør viktige saker for Tyskland!

 Vi fikk også med oss en nydelig solnedgang fra kuppelen, ettersom vi hadde bestilt billetter om kvelden. Man måtte registrere seg med pass el likn, og gå gjennom sikkerhetskontroll, som på en flyplass, men det hele var gratis, altså ingen inngangspenger!












Her er noe av støtten i konstruksjonen av kuppelen, skjult av en masse speil. Under denne støtten kunne man altså se salen med stolene til de folkevalgte.                                                                                                     

 Og vi måtte selvsagt opp i TV tårnet i Berlin, bygd av østtyskerne en gang i tiden, tilsammen 368 meter høyt. Vi tok heisen opp til ca 203 meter, i underkant av kuppelen, og der hadde man faktisk ikke så verst utsikt over byen!

 Litt av utsikten fra tårnet. Menneskene blir som maur et par hundre meter under oss! Til høyre kan man se Unter den Linden med Brandenburger Tor, og Tiergarten parken. Man ser også elven Spree som renner gjennom Berlin

                                                                                   

Er man i Berlin, så må man selvfølgelig prøve Currywurst, og da med en skvett øl til!

Og det berlinske øl kan hermed anbefales!
Teststed: Unter den Linden
NB! Hu til venstre i bildet har nok sikkert smakt for meget, og kan ikke finne avtræde!

 Fruen har også godkjent ølet, med Brandenburger Tor i bakgrunnen, på Unter den Linden!

 1. mai var det konsert like ved Brandenburger Tor, og man kan se en glad tysker som virkelig har feiret dagen, medbringende både hammer og sigd!

Det var utallige boder langs hele gaten der man kunne kjøpe forskjellige drinker og selvfølgelig øl!
Kan nevne at det var plassert flyttbare toaletter langs gatene, så det var ikke langt fra tappekranene, til der man selv måtte tappe!

             Her er Jelena Viktorovna som feirer 1. mai i Berlin!

 2. mai reiste vi med toget til Potsdam, en historisk by, og stedet der man kan finne Tysklands Versailles.
Først var vi innom den russiske kolonien, Alexandrowka, med typisk russiske hus..

 ...og til og med en ortodoks kirke. Faktisk overvar vi en gudstjeneste der, men det var ikke lov å fotografere inne.

Videre spaserte vi til Sans Souci parken

Sans Souci slottet øverst, bygget  1745 - 47.
Mellom fontenen og slottet var det plantet vin, for å utnytte solen. Man kunne nok sanke druer nok til noen keiserlige vinflasker!

Utsikt over parken fra slottet

Del av parken, velordnet og fin!

 Her er det nye palasset i parken, men bare 30 - 40 år yngre enn Sans Souci slottet. Slottet ble brukt til offentlige mottakelser o.l. , men ikke til å bo i!

 Lysthus i "hagen" måtte en keiser ha! Her det kinesiske hus!

 Det kinesiske hus sett fra parken.

 Den siste dagen i Berlin, 3. mai, var vi bl.a i Nikolaikvartalet, der vi kom over statuen med St. Georgs kamp mot dragen, på folkemunne også kalt kampen mot svigermor!








                                                                                                                                                                                       


                                                                                  
Bildet under viser en del av Nikolaikvartalet, det nærmeste vi kom "gamlebyen", men dette kvartalet ble ikke ferdigrestaurert  før på 1980-tallet, visstnok! Kvartalet
er bygget rundt Nikolaikirken fra 1200 tallet. 

 

Og med dette bildet, solnedgang under landing på Gardermoen 3. mai om kvelden, takker jeg for "følget", og håper dere likte min versjon av et besøk i Berlin, en by vel verdt et besøk!

2012, et tilbakeblikk

Vi er allerede godt ute i januar i det nye året 2013. Er i skrivende stund ute i Nordsjøen på veg til Hamburg. Sitter og ser på bilder fra 2012, og masse minner dukker opp. Det har skjedd mye i 2012.
Vi begynte 2012 med nyttårsfeiring i Wien, med nyttårssupe i Gerstners salonger, en plass med tradisjoner tilbake til 1800 tallet, med fantastisk buffet, med alt hjertet, og ganen kunne begjære, både av fantastisk mat og herlig drikke til!
Like før midnatt, var vi ute i Wiens gater medbringende en flaske champagne, og vi møtte 2012 med en durabelig champagneskål, sammen med tusenvis av andre feirende, og ikke minst glade mennesker.
Vi overvar også en fantastisk ballett på Statsopfer, Tornerose av Tschaikowskiy. Bare ett ord er dekkende: Fantastisk! Og videre samme kveld fortsatte vi med mer champagne og Sachertorte. Ja, året begynte fantastisk for oss.

Vinteren gikk, med en del skiturer, og spesielt liker vi å gå i Løwenskiolds skoger, og da helst oppe ved Svanstul. Masse besøk har vi også hatt, både av familie og venner.
25. februar overvar vi en fantastisk konsert i Ibsenhuset i Skien. Nemlig K&K Philharmoniker orkesteret med dansere som fremførte musikk av Strauss. En minneverdig aften, var det! Med Radetskiy-marsjen, og det hele!

Våren kom, og med den mye flott arbeide ute i hagen, men også hele sommeren med kamp mot Iberia- sneglene, også kalt mordersnegler. Men de ble møysommelig plukket, og lagt i ”saltlake”. Enkelte dager kunne vi plukke et par hundre av dem! Først på sommeren tok de godt for seg av våre nyplantede blomster, men etterhvert fikk vi ”overtaket”. Lena fant også et middel, Nemaslug, som hjalp godt til å ta knekken på dem. Kampen mot sneglene varte til et godt stykke utpå høsten.
I mai var vi en tur i Amsterdam, og heldige med været var vi. Vi var dessverre et par uker for sent ute til å få med oss tulipanblomstringen, men vi fikk da sett mye blomster for det! Vi reiste nemlig også til Venlo, hvor det hvert 10ende år arrangeres en ”Floriade”, med utstillinger med hovedvekt på planter. Anbefales, men neste er først i 2022!

I begynnelsen av juni gikk turen opp til Tana med bil, for bl.a. feiring av mors 87 års dag, og den ble feiret på Helsesenteret sammen med nære slektninger. En virkelig hyggelig stund!
Fra Tana dro jeg videre til Karasjok, der vi var samlet en del 40 års jubilanter, som de første som gikk ut av ”Sami Gymnasa” i 1972, med ex art i samisk. En meget hyggelig sammenkomst, og vi besøkte ”gammelskolen”, og vi fikk også en omvisning på Sametinget! En meget hyggelig helg, var det, og artig å treffe igjen de man ikke hadde sett på, ja, 40 år!

Da jeg dro fra Tana, hadde jeg den følelsen at jeg hadde sett mor for siste gang i live, og det stemte, for mens jeg var ombord på veg til Rotterdam den 8. juli, fikk jeg telefon over satelitt, om at mor var gått bort. Hun hadde sovnet stille inn like etter kveldsstellet. Så da var det bare å få tak i en vikar, og reise så fort som mulig til Tana. Først hjem for å hente svartdressen, og sammen med kona bar det for andre gang i løpet av en måned til Tana, men denne gangen med fly! 17. Juli ble hun stedt til hvile fra Tana kirke, i en fin seremoni både der og på kirkegården. Etterpå hadde vi en minnestund på Smalfjordtun, gamle Smalfjord skole, med god mat og gode kaker! Og så er jeg så heldig at jeg har slike flotte slektninger der oppe som er fantastisk  hjelpsomme og gjestfrie, og ikke redd for å trå til hvis det behøves! Takk til dere alle der oppe i Tana!
Men det skulle komme flere dødsbudskap. Min fetter Arne, som bodde i Bamle, ikke så langt fra meg, gikk uventet bort, og ikke lenge etter fikk vi også melding om at hans bror Jan heller ikke lengre var blandt oss. Dessverre kunne jeg ikke delta i deres begravelser, da jeg var ute til sjøs. Tidligere, i mai, var også deres onkel Simon, gått bort, så 4 stykker i vår familie, i løpet av noen få måneder er tøfft! Måtte de alle hvile i fred!

På tidlighøsten var jeg en snartur, en helg, på besøk hos min datter og hennes mann i Kristiansund. Der traff jeg også min sønn. Var en snartur hos  Enzo og Oddfrid en ettermiddag, men så mye mer ble det ikke tid til. Og istedenfor å glane på TV lørdagskvelden, spilte vi TP! Veldig hyggelig og ikke minst lærerikt! En ettermiddag på golfbanen, fikk vi også tid til, der jeg fikk innføring i utslag, putting, pitching og hva nu alt heter? Å gå en 18-huller tar jo nesten et par timer, så god trim er det i hvertfall! Så kanskje Johnsen kjøper seg golfutstyr når han blir pensjonist om et par tre år!

I begynnelsen av september dro vi til Albir, Costa Blanca i Spania. 25 – 28 herlige grader om dagen, og masse bading i det blå Middelhav. Vi hadde også et basseng utenfor leiligheten vi hadde til disposisjon. Vi leide en bil på flyplassen i Alicante ( ikke dyrt), og vi var på flere fine bilturer i omegnen. En dag dro vi også til Valencia, en fin by som krever mer enn den ene dagen vi var der til å få med seg alt! Men litt trist å se at spanjolene strevde veldig økonomisk, og bl.a. måtte selge hus for å forsøke og klare seg.
I området der vi var, Alfaz del Pi, bodde det ca 10.000 nordmenn i sine ferieboliger. Det lå ca en halvtimes kjøretur øst for Benidorm, og vel to timer med bil vest for Valencia. Jo, dette frister til gjentakelse!

I november så vi nok en ballett av Tschaikowskiy, denne gangen var Kazan- balletten på besøk i Ibsenhuset, og fremførte Nøtteknekkeren for en fullsatt sal, hvorav nesten halvparten  barn. Nok en opplevelse kan en trygt si! Ellers så har jo jeg drevet og sunget i dusjen i hele år, men tror ikke helt det kommer opp mot de musikalske opplevelser vi har overvært i 2012!

Siste tur for Lena og meg i 2012, gikk til London i begynnelsen av desember.  Målet var ikke juleshopping, men å se storbyen. Var riktignok innom både Harrods og Marks and Spencer bl.a.  Harrods kunne jule-vindusutstilling, det må en trygt kunne si. Men t.o.m. fruen fikk nok etter en forholdsvis kort stund der inne, og det var godt å komme ut derfra! Men ellers så vi jo de fleste plassene en må ha med seg hvis man er i London; Big Ben, Parliamentet, Westminister Abbey, London Eye, Tower Bridge, City, Oxford Street, Buckingham Palace, Kensington Palace, Greenwich-observatoriet med nullmeridianen  mm. Et gløtt av nr. 10 Downing Street fikk vi også, litt på avstand og godt bevoktet. Og vi så også juletreet på Trafalgar Square som Oslo by hadde gitt i gave til Londons befolkning, som takk for all hjelp i årene 1940 – 1945. Et tre har blitt gitt hvert år siden 1947! Mens jeg sto ved treet, kom jeg i snakk med en eldre gentlemann som hadde opplevd krigen,og hans sønn, og de var jo veldig interessert da de hørte at jeg var norsk, og "skrøt" litt av at det var "vi" som hadde gitt treet til Londons innbyggere!

Siden det ble jul ombord for meg i år, feiret vi hjemme jul med pinnekjøtt og alt tilbehør før jeg reiste ut 17. desember, og nu ombord i ”ny” båt. Like før jul, på lillejulaften fikk vi en sterk storm i Nordsjøen, og jaggu fikk vi ikke en ny av samme styrken på  Haltenbanken på veg sør fra Nordnorge like etter jul! Men etter det har det vært bra vær, tvi, tvi! Så nu ser jeg frem til å komme hjem til kone og katt i slutten av januar.

Ja, 2012 har vært et år på både godt og vondt. Livet er jo ikke bare en dans på roser, som en bruker å si, men jeg håper at alle griper dagene som kommer, er gode mot hverandre, og får et godt nytt år i 2013!

Sensommer i Albir

Hit reiste vi den 2. september i år, Albir, som er en del av Alfaz del Pi, med ca 65.000 innbyggere, hvorav ca 10.000 norske! Vi hadde til disposisjon en leilighet med 2 soverom, 2 bad, kjøkken og stue, stor terrasse utenfor, og ti skritt til svømmebassenget. Det var bare en 5 minutters gange til stranden, og der var vi flere timer hver dag.

Her et bilde av begynnelsen av strandpromenaden som gikk helt til nabo(lands)byen Altea. En kveld overvar vi et romantisk bryllup på stranden. Så ut som brudgommen var spanjol, mens bruden så ut til å være engelsk, eller skotsk, siden vi så et par menn i kilt.




Her er undertegnede påkveldstur på nevnte strandpronenade. Om kvelden var det et yrende liv der. Lokalbefolkningen benytter promenaden til rolige aftensturer med barn og barnebarn. Noen tok seg en løpetur, mens andre skatet eller syklet. Ja, her nøt befolkningen den milde sensommerkvelden, ca 25 grader kl ni om kvelden! La merke til at folk var veldig flinke til å plukke opp etter sine hunder som de luftet. Ser ut til at spanjolene ikke var så opptatt av f.eks. TV ol. I Norge er det jo dødt i byene etter at kjøpesentra har stengt!

Fruen foreviget på strandpromenaden

En ettermiddag promenerte vi ut til fyret, Faro del Albir, en tur på ca 5 km hver vei fra leiligheten.
Fyret ligger 121 meter over havet, på et berg med flott utsikt utover Middelhavet. Stien utover var flott ordnet, med flere utsiktspunkter, og mye interessant å se.

Bl.a. dette fossilet av en dobbelskallet mollusk, altså et bløtdyr med to skall, Condrodontos, som levde for over 100 milloner år siden.

Vi gikk også forbi disse gamle, nedlagte okergruvene. Oker er vel en blanding av leire og jernsulfitt, hvis jeg ikke tar altfor mye feil. Oker var for våre forfedre hellig farge, som ble brukt til bl.a. å smøre de avdøde inn med, før de ble overlatt til sine forfedre. Oker ble altså brukt i datidens religiøse seremonier mm.

På vegen ut til fyret kunne vi også observere at det ikke bare er i Norge at man driver med fiskeoppdrett!

En dag tok vi vår leiebil ( kostet ca 1500 kr for 11 dager ), og dro opp i fjellene. Her ser man at det var skikkelig fine og velordnede veier, selv om de var svingete. Til og med egne sykkelfelt! Men nu er vel ikke spanjolene direkte plaget med telehiv ol om våren, etter en kald vinter!

Et av stoppestedene våre var landsbyen Guadalest, med det spesielle klokketårnet på en fjellknaus.

                                        Klokketårnet i Guadalest.

Kort etter at vi fortsatte ferden videre oppover de spanske fjellene, møtte vi denne smilende og hyggelige bonden, som ikke hadde det så veldig travelt. Mistenker at han mest var ute på en kosetur i finværet.

Fjellformasjoner

Hull gjennom fjellet

Utsikt fra borgen i Guadalest

Hva man kan se i disse fjellformasjonene er det bare fantasien som bestemmer, eller setter grenser for!

                         
  Landsbyen Confrides ( tror jeg ), med kirken som det naturlige midtpunkt!

 Og rett etter Confrides på veg "hjem" til Albir, hørte vi noe som vibrerte, og så noen trær som rister voldsomt. Vi måtte selvfølgelig stoppe for å undersøke. Da fant vi en bonde som brukte en slags vibrator for og riste ned mandler i et nett på bakken.

Bonden viste seg egentlig å være en akademiker ansatt ved universitetet i Valencia, men likte seg egentlig best på landsbygda, og hadde mandeldyrking som hobby. Selvfølgelig ble vi tilbudt smaksprøver som vi fikk med oss!

 Og slik ser mandlene ut, der de fortsatt henger på grenene.

Videre på veg nedover fra fjellene, stoppet vi i landsbyen Pollop, der det fantes en plass hvor "mirakelvann" strømmet ut av ca 100 kraner. Det påståes at vannet skal ha helbredende virkninger. Jeg drakk det, men merket absolutt ingenting ( jeg er like gæ'ern fortsatt!)
Men lokalbefolkningen benyttet vannkilden som gratis vannforsyning, og vannet smakte faktisk veldig godt!

 Utsikt fra takterassen i komplekset der vår leilighet var. Mye begrodd nedover gaten, og man skimter golfbanen til venstre.

 På takterrassen kunne man også grille og kose seg, noe vi gjorde en aften med noe ferdigmarinert spareribs, selvfølgelig med passende tilbehør til!
Går an å sitte ute når der er over 25 grader sent om kvelden også. Vi opplevde vel temperaturer på i hvertfall 32 grader, som vi kunne observere!

Tidlig en morgen startet vi mot Valencia, en kjøretur på ca to timer, og litt over 7 om morgenen måtte vi stoppe for å forevige en praktfull soloppgang!

Eldre centrumsbebyggelse.

Frokosten den dagen ble inntatt på en utekafe på Plaza del Reina, i centrum av Valencia, med god og sterk kaffe i tillegg til fersk baguetter med jamon og ost! Og deretter var vi klare til å ta denne vakre byen i øyensyn!  Vi tok to turer med hop-on/ hop-off busser, tilsammen 3 timer, en til den historiske delen av Valencia, og den andre til den mer moderne, og maritime delen. Egentlig er det for lite å bruke bare en dag på en slik vakker by, så denne gangen ble det bare noe overfladig og raskt besøk! En slik by trenger minst 4 dager for å få med seg alt!

Fra centrum av Valencia

Vi fikk et veldig godt inntrykk av byen. Ren og velstelt overalt. Og i den nyere delen var det brede og fine avenyer, mens det i den centrumnære eldre bydel var noe trangere gater.
Og det var enormt mange leiligheter til salgs overalt, som følge av den økonomiske krisen i landet, og forunderlig nok var prisene lavere enn i Albir. Og prisene faller visstnok enda.

Tre med kraftige røtter midt i centrum av Valencia!

Men Valencia har moderne bydeler også

Her en bygning som er inspirert av øyet!

                                                                                                                                                                                           

Men selvfølgelig var der mange hypermoderne bygninger med enorme kjøpesentra mm.

 På vegen hjem mot Albir kjørte vi forbi utallige appelsinplantasjer. Kanskje er akkurat disse å finne i fruktfatet ditt til jul?

 I Altea, like før Albir, kom vi plutselig over en russisk ortodoks kirke, og vi stoppet selvfølgelig for å se nærmere på den. Der var bl.a en flott hage med karpedam.

 Må jo også ta med at man kunne finne forskjellige slags frukter overalt, som disse bananene rett opp i gata, ..

..eller pommes granat, granatepler som vokste overalt.







På våre turer kjørte vi selvsagt forbi flere vingårder, og plasser der det vokste citroner, og masse oliven!

Kan tilslutt nevne en noe fornøyelig sak: Langs veiene var det selvfølgelig satt opp boder med flotte grønnsaker og deilig frukt som bilistene kunne kjøpe. Da vi var på vei hjem fra Valencia, oppdaget jeg en nydelig jente/ ung kvinne ved veien, lettkledd i gevanter som overlot lite til fantasien . På vei hjem fra stranden, tenkte jeg først. Like etter passerte vi jente nummer to, kledd på samme måte. Da begynte det å ringe ei bjelle, og like etter det igjen så vi nummer tre. Vi lå etter en enslig spanjol i en bil, som brått svingte av, og der satt nummer fire på en klappstol og tilbød sine varer. Og det var ikke de sedvanlige frukt og grønnsaker som man ellers kunne se langs veiene. Vi nådde å se at de to ble raskt enige, og forsvant lengre innover avkjørselen. Vi telte ca 15 stykker på veien mellom Gandia og Albir. Og der var absolutt noe for enhver smak!

Men vi var strålende fornøyd med vår ferie på Costa Blanca, og hutrende landet vi på Gardermoen sent den 13. september! Men vi reiser helt sikkert tilbake, for der nede bælkoste vi vårs! Der var det bare å hive seg i bilen, og frese hjem de 2,5 timene, og der ventet en glad katt på oss!