Sensommer i Albir

Hit reiste vi den 2. september i år, Albir, som er en del av Alfaz del Pi, med ca 65.000 innbyggere, hvorav ca 10.000 norske! Vi hadde til disposisjon en leilighet med 2 soverom, 2 bad, kjøkken og stue, stor terrasse utenfor, og ti skritt til svømmebassenget. Det var bare en 5 minutters gange til stranden, og der var vi flere timer hver dag.

Her et bilde av begynnelsen av strandpromenaden som gikk helt til nabo(lands)byen Altea. En kveld overvar vi et romantisk bryllup på stranden. Så ut som brudgommen var spanjol, mens bruden så ut til å være engelsk, eller skotsk, siden vi så et par menn i kilt.




Her er undertegnede påkveldstur på nevnte strandpronenade. Om kvelden var det et yrende liv der. Lokalbefolkningen benytter promenaden til rolige aftensturer med barn og barnebarn. Noen tok seg en løpetur, mens andre skatet eller syklet. Ja, her nøt befolkningen den milde sensommerkvelden, ca 25 grader kl ni om kvelden! La merke til at folk var veldig flinke til å plukke opp etter sine hunder som de luftet. Ser ut til at spanjolene ikke var så opptatt av f.eks. TV ol. I Norge er det jo dødt i byene etter at kjøpesentra har stengt!

Fruen foreviget på strandpromenaden

En ettermiddag promenerte vi ut til fyret, Faro del Albir, en tur på ca 5 km hver vei fra leiligheten.
Fyret ligger 121 meter over havet, på et berg med flott utsikt utover Middelhavet. Stien utover var flott ordnet, med flere utsiktspunkter, og mye interessant å se.

Bl.a. dette fossilet av en dobbelskallet mollusk, altså et bløtdyr med to skall, Condrodontos, som levde for over 100 milloner år siden.

Vi gikk også forbi disse gamle, nedlagte okergruvene. Oker er vel en blanding av leire og jernsulfitt, hvis jeg ikke tar altfor mye feil. Oker var for våre forfedre hellig farge, som ble brukt til bl.a. å smøre de avdøde inn med, før de ble overlatt til sine forfedre. Oker ble altså brukt i datidens religiøse seremonier mm.

På vegen ut til fyret kunne vi også observere at det ikke bare er i Norge at man driver med fiskeoppdrett!

En dag tok vi vår leiebil ( kostet ca 1500 kr for 11 dager ), og dro opp i fjellene. Her ser man at det var skikkelig fine og velordnede veier, selv om de var svingete. Til og med egne sykkelfelt! Men nu er vel ikke spanjolene direkte plaget med telehiv ol om våren, etter en kald vinter!

Et av stoppestedene våre var landsbyen Guadalest, med det spesielle klokketårnet på en fjellknaus.

                                        Klokketårnet i Guadalest.

Kort etter at vi fortsatte ferden videre oppover de spanske fjellene, møtte vi denne smilende og hyggelige bonden, som ikke hadde det så veldig travelt. Mistenker at han mest var ute på en kosetur i finværet.

Fjellformasjoner

Hull gjennom fjellet

Utsikt fra borgen i Guadalest

Hva man kan se i disse fjellformasjonene er det bare fantasien som bestemmer, eller setter grenser for!

                         
  Landsbyen Confrides ( tror jeg ), med kirken som det naturlige midtpunkt!

 Og rett etter Confrides på veg "hjem" til Albir, hørte vi noe som vibrerte, og så noen trær som rister voldsomt. Vi måtte selvfølgelig stoppe for å undersøke. Da fant vi en bonde som brukte en slags vibrator for og riste ned mandler i et nett på bakken.

Bonden viste seg egentlig å være en akademiker ansatt ved universitetet i Valencia, men likte seg egentlig best på landsbygda, og hadde mandeldyrking som hobby. Selvfølgelig ble vi tilbudt smaksprøver som vi fikk med oss!

 Og slik ser mandlene ut, der de fortsatt henger på grenene.

Videre på veg nedover fra fjellene, stoppet vi i landsbyen Pollop, der det fantes en plass hvor "mirakelvann" strømmet ut av ca 100 kraner. Det påståes at vannet skal ha helbredende virkninger. Jeg drakk det, men merket absolutt ingenting ( jeg er like gæ'ern fortsatt!)
Men lokalbefolkningen benyttet vannkilden som gratis vannforsyning, og vannet smakte faktisk veldig godt!

 Utsikt fra takterassen i komplekset der vår leilighet var. Mye begrodd nedover gaten, og man skimter golfbanen til venstre.

 På takterrassen kunne man også grille og kose seg, noe vi gjorde en aften med noe ferdigmarinert spareribs, selvfølgelig med passende tilbehør til!
Går an å sitte ute når der er over 25 grader sent om kvelden også. Vi opplevde vel temperaturer på i hvertfall 32 grader, som vi kunne observere!

Tidlig en morgen startet vi mot Valencia, en kjøretur på ca to timer, og litt over 7 om morgenen måtte vi stoppe for å forevige en praktfull soloppgang!

Eldre centrumsbebyggelse.

Frokosten den dagen ble inntatt på en utekafe på Plaza del Reina, i centrum av Valencia, med god og sterk kaffe i tillegg til fersk baguetter med jamon og ost! Og deretter var vi klare til å ta denne vakre byen i øyensyn!  Vi tok to turer med hop-on/ hop-off busser, tilsammen 3 timer, en til den historiske delen av Valencia, og den andre til den mer moderne, og maritime delen. Egentlig er det for lite å bruke bare en dag på en slik vakker by, så denne gangen ble det bare noe overfladig og raskt besøk! En slik by trenger minst 4 dager for å få med seg alt!

Fra centrum av Valencia

Vi fikk et veldig godt inntrykk av byen. Ren og velstelt overalt. Og i den nyere delen var det brede og fine avenyer, mens det i den centrumnære eldre bydel var noe trangere gater.
Og det var enormt mange leiligheter til salgs overalt, som følge av den økonomiske krisen i landet, og forunderlig nok var prisene lavere enn i Albir. Og prisene faller visstnok enda.

Tre med kraftige røtter midt i centrum av Valencia!

Men Valencia har moderne bydeler også

Her en bygning som er inspirert av øyet!

                                                                                                                                                                                           

Men selvfølgelig var der mange hypermoderne bygninger med enorme kjøpesentra mm.

 På vegen hjem mot Albir kjørte vi forbi utallige appelsinplantasjer. Kanskje er akkurat disse å finne i fruktfatet ditt til jul?

 I Altea, like før Albir, kom vi plutselig over en russisk ortodoks kirke, og vi stoppet selvfølgelig for å se nærmere på den. Der var bl.a en flott hage med karpedam.

 Må jo også ta med at man kunne finne forskjellige slags frukter overalt, som disse bananene rett opp i gata, ..

..eller pommes granat, granatepler som vokste overalt.







På våre turer kjørte vi selvsagt forbi flere vingårder, og plasser der det vokste citroner, og masse oliven!

Kan tilslutt nevne en noe fornøyelig sak: Langs veiene var det selvfølgelig satt opp boder med flotte grønnsaker og deilig frukt som bilistene kunne kjøpe. Da vi var på vei hjem fra Valencia, oppdaget jeg en nydelig jente/ ung kvinne ved veien, lettkledd i gevanter som overlot lite til fantasien . På vei hjem fra stranden, tenkte jeg først. Like etter passerte vi jente nummer to, kledd på samme måte. Da begynte det å ringe ei bjelle, og like etter det igjen så vi nummer tre. Vi lå etter en enslig spanjol i en bil, som brått svingte av, og der satt nummer fire på en klappstol og tilbød sine varer. Og det var ikke de sedvanlige frukt og grønnsaker som man ellers kunne se langs veiene. Vi nådde å se at de to ble raskt enige, og forsvant lengre innover avkjørselen. Vi telte ca 15 stykker på veien mellom Gandia og Albir. Og der var absolutt noe for enhver smak!

Men vi var strålende fornøyd med vår ferie på Costa Blanca, og hutrende landet vi på Gardermoen sent den 13. september! Men vi reiser helt sikkert tilbake, for der nede bælkoste vi vårs! Der var det bare å hive seg i bilen, og frese hjem de 2,5 timene, og der ventet en glad katt på oss!

Mine tanker om Skrik

        Skriiiik!

Maleriet ”Skrik” av E. Munch, ble nylig solgt for svimlende 120 mill US dollar som tilsvarer ca NOK 689 millioner! 689 mill norske kroner, inkl provisjoner mm, for et maleri!! Vel, riktignok er bildet verdenskjent, likesom maleren Edvard Munch. Tenk og hatt det hengende over sofaen hjemme. Eller Mona Lisa....

Hva forestiller egentlig bildet? Sikkert ikke en person som gremmer seg over forrige vinters strømregning! Heller ikke en som nettopp har fått beskjed fra sin fastlege om at hun er gravid, tross bruk av prevensjon. Kanskje glemt kokeplata på hjemme? Eller noen som har tapt grovt på aksjespekulering?

Men likevel, 689 mill kroner for et maleri. Er det virkelig verdt såå mye? Jeg bare spør, fordi jeg vet ikke bedre, fordi jeg ikke er en slik kunstkjenner. Men det kommer vel ikke kunstneren eller hans etterfølgere tilgode, økonomisk altså. Så at Sothebys tjente ca 12 mill dollar bare på selve auksjonen.

Det fins jo mange stilarter innen malerkunsten. Picasso malte jo, litt satt på spissen, noe der et øye var her, og det andre var der man ikke ventet at det skulle være, foten var plassert på hodet, nesen ved kneet osv. Pent? Ikke for meg, men som sagt, jeg er ingen kunstkjenner.

Et par dager etter auksjonen kunne jeg lese at ”Skrik” ikke var det dyreste maleriet som var auksjonert bort. Hva har denne personen da kjøpt? Noe billig rask, bare?

Jeg nevnte ”Mona Lisa”. Har vært et par ganger i Louvre museet i Paris og sett nevnte maleri bl.a. Bildet er visstnok tolket på mange måter, spesielt hva gjelder hennes smil, dette underfundige smilet. Begge gangene jeg så Mona Lisa, var det lange køer for å komme til for å få sett litt på maleriet. Vel, jeg har sett det, men det ga meg ikke noe så veldig spesielt. Selvfølgelig ”kult” å ha sett det, men....

Forresten var det ellers mye vakkert å se på i Louvre, akkurat som det var på slottet i Versailles, og i Vinterpalasset i St. Petersburg, og i Schønbrunn slottet i Wien, og som i museer ellers verden over.

Jeg kjøpte en gang for lenge siden, det må ha vært på 1970-tallet, et maleri av en fransk student som var på reise i Finnmark. Det kostet ikke mye for meg, men bidro sikkert noe til en students slunkne reisekasse. Det forestilte fjell, trær, ei frodig slette med ei lita elv, muligens motiv fra de franske alper. Fikk det innrammet, og det henger nu i mitt barndomshjem i Tana. For meg et ”forståelig” bilde, virkelighetsnært, siden det gjengir noe jeg liker, og kan kjenne meg igjen i. Ofte tar jeg bilder ( foto ) av liknende motiver, for å titte på innimellom. Bilder som gjør meg glad, som bringer tilbake gode minner, og som ”varmer” en forfrossen sjel en kald vinterdag. Så jeg kan kanskje innrømme at et foto med utgangspunkt i virkeligheten, da sammenliknet med ”Skrik”,  kan gjøre et mye større inntrykk på meg; det være seg fra en hendelse, ulykke, krig eller helst fra en lykkelig begivenhet.

Malerier skildret ofte også øyeblikksbilder ( fra før fotografiets dager ) , som f.eks en kroning av en konge, eller også bondens arbeid med innhøstingen av årets grøde ( velkjente motiver ). Mange fikk selvfølgelig sitt portrett festet til lerretet, noe som selvfølgelig tok lang tid. I dag tar det bare noen øyeblikk med et godt fotoapparat. Med heller ikke fotografier gjengir virkeligheten. Fotografier kan ofte også lyve. Ofte er bildene retusjert, og behandlet i Photoshop og liknende programmer. Noen fotomodeller får litt mindre rumpe, litt større pupper, mens noen paparazzier legger litt ekstra på her og der, for å sette vedkommende kjendis i et litt dårligere lys. ( Se her: Her er hun uten sminke! At det går an! ) Og hver fotograf har selvfølgelig sin måte å ta bilder, eller måte å vinkle historien på.

Men,derfor har kanskje det malte bildet  mere ”sjel”? Fordi kunstneren må arbeide ut fra sitt talent og sine evner. Og dessuten er det et skikkelig håndtverk!  Men også maleren kan velge å vinkle sin ”historie” på sin egen måte, alt etter hvilken sinnsstemning vedkommende befinner seg i, men også ut fra sitt politiske ståsted f.eks.

Jeg forstår jo at de bildende kunstnere henter sin inspirasjon i hverdagen på den ene eller den andre måten. Slik har det alltid vært, helt fra tusener av år siden, da hulemenneskene malte på veggene i sine grotter. Deres motiver var jo mammut, bjørn og andre dyr som gjorde et sterkt inntrykk på kunstneren, dyr som var sterke symboler for datidens sjamaner, samt jakt på forskjellige hjortedyr, og t.o.m. hval, altså historien om hvordan man livnærte seg da. I Norge har vi jo helleristninger som viser alt dette.

Det fins jo tom hulemalerier med seksuelle motiver, så dagens aktfotografier kan vel kanskje bare kalles en videreføring av dette?

Alle kunstnere uttrykker sine følelser på sin egen måte, det være seg bildende kunstnere, musikere, diktere osv. Så det fins vel også like mange tolkninger av f.eks et maleri som øynepar som ser. Og alle er like riktige, etter mitt syn. Hensikten med et bilde er ofte å skape samfunnsdebatt.

Men hva Munch la i bildet han malte, vet jeg faktisk ikke. Ser at det er et par menn med hatt lenger utpå broen, hvorav den ene står og kikker ned i vannet. Er det to fiskere i en båt utpå? Skimter også en ”person” på land til høyre. Hva i alle dager har alle disse med selve skriket å gjøre. Ser disse personene kanskje etter noen/ sokner etter noen som har falt i vannet, og derfor kommer ”skriket”? Kanskje Munch har tatt hemmeligheten med seg i graven?

For å trekke dette videre, kan man lure på hva Vigeland mente med ”Monolitten”? Er det klatresamfunnet han illustrerer? Der man tråkker på hverandre, bruker andre for å komme seg opp og frem her i livet? Hva mener Weidemann med sine røde hester mot en gul bakgrunn? Tolk ivei, folkens!

Nasjonalromantikkens bilder var kanskje enklere å forstå, som f.eks. Brudeferd i Hardanger, rett og slett et bilde av vår vakre natur med tradisjonelle hendelser som et brudefølge roende på vei hjem fra kirkelig vigsel, til selskap og festligheter! Eller....?

Men og skulle hatt ”Skrik” hengende over sofaen hjemme? Tror ikke det. Tenk på alle bekymringer og ekstra kostnader det ville medføre; forsikring, sikkerhet, redsel for tyveri osv osv... (Da hadde det nok kommet et aldri så lite skrik fra meg også!)

Hjemme har vi et enkelt trykk som viser mor og barn, hengende på veggen over sofaen. Litt moderne stil, men fullt forståelig for en ikke-kunstkjenner som meg. Tror vi kjøpte det for et par hundringser på Bohus, av alle plasser! Men vi synes det er fint!

Derimot  kunne jeg godt tenkt meg å være eieren som solgte bildet ”Skrik” for alle disse millionene! Jeg hadde nok til og med vært fornøyd med å få bare en prosent av denne fantastiske summen!

Vel, det er lov å drømme.

Kanskje jeg istedenfor er heldig og vinner i lotto til helgen?

Godt nyttår!

Vi skriver allerede 2012. Håper 2011 var et godt år for dere alle! Jeg er rimelig godt fornøyd med året som gikk. Har reist en del og opplevd nye land og skikker. Sitter igjen med masse bilder, fysisk såvel som de som har brent seg inn i sinnet! Men det er vel ingenting som slår et besøk i Tana, der man møter en enorm varme fra slekt og venner. Bare så synd at det er en kjøretur på over 200 mil med bil. Det går jo fortere med fly, men man er jo avhengig av bil mens man er der oppe, for å komme seg litt rundt.
Julefeiring og nyttårsfeiring er unnagjort, hjemme denne gangen, vel - nyttårsfeiringen ble for vår del holdt i Wien. Forøvrig en vakker by, med masse flotte bygninger, og et enormt folkeliv ute. Om dagen den 31. desember tuslet vi rundt i Wiens gater, mens vi kunne nyte gløgg, punsch eller hva en måtte ønske, samt de herligste pølser fra de utallige bodene som var satt opp i anledning "Silvester in Wien".  Nyttårsaften inntok vi de herligste retter i Gerstners salonger, via a vis Statsoper, midt i sentrum. Champagne til velkomst, østers, røkelaks, hummer, kaviar  mm til forrett. Hjortefilet, helstekt indrefilet av okse, masse fiskeretter ++++, ja det var simpelthen umulig å komme seg gjennom alle retter, selvfølgelig med deilig vin til. Gerstner er jo vel kjent for sine kaker og konditorivarer siden 1847, så dessertbordet var også himmelsk om jeg kan si det! Kl 24.00 var vi ute på gaten og nøt iskald champagne sammen med tusenvis av andre glade mennesker! En herlig fest!
1. nyttårsdag var vi og så på slottet Schoenbrunn, litt utenfor Wien sentrum, sommerpalass for Habsburgerne. Vel inne i Wien igjen, måtte vi på Cafe Sacher, som ligger i Sacher Hotell, for å smake på den berømte Sacher torte, og en snei med apfelstrudel, som sammen med espresso smakte "himmelsk!
3. januar var vi i statsoperaen, en nydelig og ærverdig bygning, og opplevde balletten Dornroeschen ( Tornerose), av Tschaikowskiy - en kjempeopplevelse!
Ellers var vi rundt på de forskjellige severdigheter, i alle fall et begrenset utvalg, for på de 5 dagene vi var der, nådde vi selvsagt ikke over alt. Men, som man i sin tid skrev i skolestilene: Vi var alle enig om at det hadde vært en fin tur!


2012. Hva ligger foran oss? Krig? Verdens undergang? Mer ekstremvær? Fred? ( "Der var du dum, Jarle! Håpe på fred!" )
Kanskje nyttårsforsettene er brudt allerede? Jeg har vel aldri hatt noen, og kommer aldri til å ha noen heller. ( Kanskje jeg har ett likevel: Det å ikke ha noe forsett! )
Slutte å røyke? Jeg slutta  dagen før nyttårsaften for over 30 år siden, fordi jeg ikke skulle ha noe forsett, og sta som jeg er, har det holdt. Men når sant skal sies, hadde jeg et par tre forsøk innen det ble alvor av det, og de rundt meg ba meg innstendig om å begynne å røyke igjen. Ja, dere forstår at man gikk rundt som en tiger i bur og knurra til alt og alle! Så jeg vet at lett er det ikke! Hadde et sug som varte i ca 7 år før det ga seg. Men - det var jo nøtter, sjokolade og mye annet godt etter jule- og nyttårsfeiringen - vel, dere skjønner -  det ga seg utslag på badevekta!
Trimme? Vel, jeg fortsetter på Akrobat treningsstudio her i Skien, som før. Er der ca 3 ganger i uka når jeg er hjemme. Har fått en fin avtale med dem, i og med at jeg er borte halve året. Ombord har jeg skaffet med matte, strikk, ball mm som jeg bruker, vel og merke hvis været tillater det. Så man prøver i hvert fall!
Bli et bedre menneske? Vel, der er det vel alltid rom for forbedringer. Man blir jo av og til noe provosert av det man leser i aviser, hører på radio  eller ser på TV. Og kanskje blir man til og med litt skremt av all den ondskap som  bor i oss mennesker! Men vi må ikke gi opp å tro på det gode i mennesket!

Men mitt håp er at vi alle skal få det vi alle ønsker hverandre - et GODT nytt år!
Så, vær god mot hverandre, spre dine smil til både venner og ukjente! Slik blir verden bedre!

Jerusalem

Klikk på bildet, så kan du se det i større format!

Halv åtte om morgenen den 10.oktober sto vi oppstilt på fortauet utenfor hotellet i Tel Aviv og ventet på bussen som skulle ta oss til Jerusalem, en tur på ca 1 time, og ca 61 kilometer.  Byen som opprinnelig het Jebus inntil den ble erobret av Kong Salomo i år 1000 f. kr., og opplevde flere ødeleggelser, og atter gjenoppbygninger, bl.a. av Kong Herodes, inntil romerne ødela byen i år 70 e. kr. Så man kan trygt si at Jerusalems historie er  skrevet i blod og stein.

Må si at det var med spenning og glede vi så frem til denne dagen. På veien passerte vi skilt som viste vei til flere kjente steder, både på godt og vondt; Ramallah, The good samaritan, og Jeriko, verdens eldste by, grunnlagt ca 8000 år f.kr., som vi så litt fra avstand.

Jerusalem er i dag hovedstaden i Israel, en travel storby i Mellom Østen.

Klippemoskeen sett fra Oljeberget

Maria Magdalena kirken, også sett fra Oljeberget.
Nederst på bildet kan man skimte en ca 4000 år gammel
kirkegård.

Vår første stopp var på Oljeberget, hvor vi fikk et flott panoramasyn over store deler av Jerusalem. Så hastet vi videre til Gamlebyen, for å komme 50 busslaster med cruiseturister i forkjøpet, i tillegg til de vanlige ca 100 busslaster med turister som hver dag besøjker Jerusalem, slik at vi slapp å gå i lange køer. Fra Oljeberget kunne vi se bl.a. Klippemoskeen, som er bygget over stedet der det gamle Tempelet skal ha ligget. Det er mange som påstår at klagemuren er en del av veggene til Tempelet, men det er visstnok ikke korrekt. På det andre bildet ser vi tårnene på Maria Magdalena kirken, kirken som ble bygget i slavisk stil på oppdrag av tsar Alexander III ( av Russland ), Maria fra Magdala ( Magdalena ) var familiens skytsengel. Spirene blir i dag vedlikeholdt av nonner fra Hviterussland.

For å komme inn i Gamlebyen i Jerusalem, gikk vi gjennom Jaffaporten, og til Gravkirken, som "inneholder" både Golgata og Jesu grav.

Innenfor Jaffaporten

Til venstre relativt moderne brolegning, mens steinene til høyre på bildet er fra Romertiden!

Golgata

Første stedet i kirken vi besøkte, var stedet der Golgata skal ha ligget. På bildet til høyre kan man se et hull midt i som man ved å gå ned på kne, (under et slags alter), kunne stikke armen nedi, og der kan man kjenne berget der korset skal ha stått. Vi måtte selvfølgelig også prøve, og nedi der var det nok en del lapper med bønner mm før man kom til selve berget. Det var lang kø for å slippe til.

Ved Jesu grav

Videre fra Golgata gikk vi ned en etasje til Jesu grav, eller rettere sagt det som illustrerer Jesu grav. Kirken er jo bygd på 1600-tallet, og graven skal egentlig ha ligget en annen plass, men steinen som ligger oppå graven, skal være fra stedet der man mener graven opprinnelig skal ha ligget, og det er en av Israels mest hellige steiner.


Vi gikk gjennom hele kirken, med bl.a. masse fine bilder, ( ikoner ), og mosaikk, i tillegg til alle andre religiøse utsmykninger. En etasje ned var vi plutselig på 1100-tallet, mens vi ytterligere en etasje ned ( ca 7 meter ) med ett befant oss på planet der Jerusalem sto på 400- tallet.

Likene ble som regel vasket med vann før gravlegging.
Jesus ble visstnok vasket med olje!

Mosaikk av forberedelsene til Korsfestelsen
Stående: Maria, Jesu mor.
Knelende ved hans føtter: Maria Magdalena.

Jomfru Maria

Fra Kirken, fortsatte vi gjennom Gamlebyen, ca 2 X 2 km stor, omgitt av murer, med trange gater med boder og basarer, der man kunne kjøpe souvenirer, tepper, krukker, klokker, religiøse "artikler" ( utskårne kors o.l. ), hodeplagg, klær, diverse mat, krydder med mye mer, og videre nedover..

Trange gater med basarer

Man kunne kjøpe bl.a. godterier og
tørket frukt, bl.a dadler

En av Via Dolorosas mange "stasjoner" med historien om
Jesu vandring med korset mot Golgata.

...Via Dolorosa. Langs gaten var det markert 12 stasjoner, her illustrert med stasjon 5, der kvinnen Veronica prøvde å gi vann til Jesus, men ble bryskt avvist av de romerske soldatene. F. eks stasjon 7 viser stedet der Jesus falt for andre gang. Egentlig skulle vi vel strengt tatt gått oppover Via Dolorosa, og endt oppe på Golgata, men det var nu slik vår guide ledet oss.

Pressing av granatepler

Granateplejuice er nydelig, forfriskende og ikke minst full av vitaminer!

På vår videre vandring mot Klagemuren, stoppet vi for å leske oss litt med granateplejuice, før sikkerhetskontrollen vi måtte igjennom for å slippe inn i det jødiske kvarteret.

Klagemuren i Jerusalem

Anastasia og Jelena ved Klagemuren.

Jentene  fikk ikke komme til Klagemuren der mennene gikk inn. De måtte gå inn der bare damer slapp inn. Jeg fikk en jødisk kalott på hodet, og så var det bare å traske bort til muren for å ønske seg og sine all mulig lykke.

Gutt ( ca 13 år ) som feirer sin Bar Mitzvah

Noen av lappene med bønner som er
stukket inn i Klagemuren

Mann ved Klagemuren

På "herresiden" var det flere gutter som feiret Bar Mitzvah, jødenes konfirmasjon, mens damene stå på stoler på sin side av gjerdet som skilte damer/ herrer,og kastet konfekter innover og sang og ropte på en spesiell måte ( ved bruk av tungen ), mens menn og gutter sang og danset under feiringen. Som det kan sees på bildet, hadde noen 7 sorte bånd rundt underarmene, som visstnok skulle symbolisere de 7 ukedagene - for meg uvisst av hvilken grunn.

Vi avsluttet besøket i Jerusalem med en felles lunsj for hele gruppen, sammen med vår guide, Yahud, en meget dyktig og kunnskapsrik mann som gjorde besøket veldig interessant. Vi kommer nok flere ganger tilbake til Jerusalem, for det er så mye mer å se og sette seg inn i, enn det vi nådde på den korte tiden vi var der.

Fra Jerusalem tok vi en snartur til Dødehavet som ligget 400 meter under havnivå. På veien ned, møtte vi en beduin med kamel, og jeg ble tilbudt 20 kameler for reisefølget mitt, men jeg synes prisen var for lav ( hadde han tilbudt meg 40 - 50 kameler, så kanskje...) Ved Dødehavet smurte vi oss inn med "gjørme" som skulle være bra for huden. Og så fløt vi i havet som er 10 ganger så salt som f.eks Middelhavet. Fikk litt saltvann i munnen, og det var  helt forferdelig. Men, vi kan nu si at, we've been there, done that! Og dermed en erfaring rikere.

Vi møtte en beduin med kamel...

"Jentene" innsmurt med gjørme.

Her er beviset: Johnsen som flyter i Dødehavet

Etter å ha fått dusjet av seg salt og gjørme, smakte det fantastisk med en kald Goldstar! Turen fra Dødehavet til Tel Aviv tok ca 2 timer, så det var mørkt allerede da vi kom tilbake til hotellet, men man kan trygt si at det hadde vært en innholdsrik, og lærerik dag!