Sjelenes vandring.

Den lille jenta fikk bare leve vel et døgn!

En sjømann fra Ukraina mønstret på et skip. Han reiste hjemmefra med forventninger til ny jobb, men ikke minst for at hans kone var gravid med deres andre barn. Gikk alt bra, skulle hun nedkomme i midten av juli. Han hadde allerede snakket med kapteinen om hjemreisen, og alt var ordnet. 4. juli skulle han hjem, altså i god tid før nedkomsten.

En mandag morgen tidlig i juni banker det forsiktig på kapteinens lugardør. Utenfor står denne sjømannen med et alvorlig ansikt. Kapteinen får vite at hans barn er dødt, og at det står dårlig til med kona. Kapteinen får på seg klærne i en viss fart, mens han lurer på om det har skjedd en ulykke, og skynder seg til brua. Der får han nærmere forklaring om hva som er skjedd. Tidlig natt til søndag følte kona seg dårlig, ble sendt til sykehus. Der måtte de foreta et keisersnitt, og ta ut det premature barnet. Legene kjempet i over et døgn for å prøve å berge livet til den lille, men etter vel et døgn ville det lille hjertet ikke mer. Kona var selvfølgelig helt ute av seg, men hun klarte å meddele hendelsen via mobiltelefon til mannen sin som var langt avgårde på et containerskip, et sted i Europa.

Kapteinen fikk ordnet med øyeblikkelig hjemreise for sjømannen. Han hadde også flere samtaler med sjømannen i løpet av dagen før har dro hjem, og det alvorlige ansiktsuttrykket var erstattet med et aldri så lite smil da han reiste avgårde. Tydeligvis var det godt å få snakket litt om det som hadde skjedd!
Sjømannen er forlengst hjemme, og sammen med kona trøster de hverandre over tapet av et etterlengtet barn. Slikt er det ingen forundt å oppleve, men det skjer dessverre, og like urettferdig og meningsløst føles det for foreldrene i første rekke, enten barnet dør tidlig eller får lov å leve noen år!

Jeg håper at den lille har det godt i " den kommende verden", og at hun finner fred!
Den lille jenta fikk bare leve vel et døgn!