onsdag 19. oktober 2011

Jerusalem


Klikk på bildet, så kan du se det i større format!
Halv åtte om morgenen den 10.oktober sto vi oppstilt på fortauet utenfor hotellet i Tel Aviv og ventet på bussen som skulle ta oss til Jerusalem, en tur på ca 1 time, og ca 61 kilometer.  Byen som opprinnelig het Jebus inntil den ble erobret av Kong Salomo i år 1000 f. kr., og opplevde flere ødeleggelser, og atter gjenoppbygninger, bl.a. av Kong Herodes, inntil romerne ødela byen i år 70 e. kr. Så man kan trygt si at Jerusalems historie er  skrevet i blod og stein.
Må si at det var med spenning og glede vi så frem til denne dagen. På veien passerte vi skilt som viste vei til flere kjente steder, både på godt og vondt; Ramallah, The good samaritan, og Jeriko, verdens eldste by, grunnlagt ca 8000 år f.kr., som vi så litt fra avstand.
Jerusalem er i dag hovedstaden i Israel, en travel storby i Mellom Østen.


Klippemoskeen sett fra Oljeberget

Maria Magdalena kirken, også sett fra Oljeberget.
Nederst på bildet kan man skimte en ca 4000 år gammel
kirkegård.
Vår første stopp var på Oljeberget, hvor vi fikk et flott panoramasyn over store deler av Jerusalem. Så hastet vi videre til Gamlebyen, for å komme 50 busslaster med cruiseturister i forkjøpet, i tillegg til de vanlige ca 100 busslaster med turister som hver dag besøjker Jerusalem, slik at vi slapp å gå i lange køer. Fra Oljeberget kunne vi se bl.a. Klippemoskeen, som er bygget over stedet der det gamle Tempelet skal ha ligget. Det er mange som påstår at klagemuren er en del av veggene til Tempelet, men det er visstnok ikke korrekt. På det andre bildet ser vi tårnene på Maria Magdalena kirken, kirken som ble bygget i slavisk stil på oppdrag av tsar Alexander III ( av Russland ), Maria fra Magdala ( Magdalena ) var familiens skytsengel. Spirene blir i dag vedlikeholdt av nonner fra Hviterussland.

For å komme inn i Gamlebyen i Jerusalem, gikk vi gjennom Jaffaporten, og til Gravkirken, som "inneholder" både Golgata og Jesu grav.


Innenfor Jaffaporten
Til venstre relativt moderne brolegning, mens steinene til høyre på bildet er fra Romertiden!


Golgata
Første stedet i kirken vi besøkte, var stedet der Golgata skal ha ligget. På bildet til høyre kan man se et hull midt i som man ved å gå ned på kne, (under et slags alter), kunne stikke armen nedi, og der kan man kjenne berget der korset skal ha stått. Vi måtte selvfølgelig også prøve, og nedi der var det nok en del lapper med bønner mm før man kom til selve berget. Det var lang kø for å slippe til.
Ved Jesu grav



Videre fra Golgata gikk vi ned en etasje til Jesu grav, eller rettere sagt det som illustrerer Jesu grav. Kirken er jo bygd på 1600-tallet, og graven skal egentlig ha ligget en annen plass, men steinen som ligger oppå graven, skal være fra stedet der man mener graven opprinnelig skal ha ligget, og det er en av Israels mest hellige steiner.


Vi gikk gjennom hele kirken, med bl.a. masse fine bilder, ( ikoner ), og mosaikk, i tillegg til alle andre religiøse utsmykninger. En etasje ned var vi plutselig på 1100-tallet, mens vi ytterligere en etasje ned ( ca 7 meter ) med ett befant oss på planet der Jerusalem sto på 400- tallet.

Likene ble som regel vasket med vann før gravlegging.
Jesus ble visstnok vasket med olje!
Mosaikk av forberedelsene til Korsfestelsen
Stående: Maria, Jesu mor.
Knelende ved hans føtter: Maria Magdalena.
Jomfru Maria

Fra Kirken, fortsatte vi gjennom Gamlebyen, ca 2 X 2 km stor, omgitt av murer, med trange gater med boder og basarer, der man kunne kjøpe souvenirer, tepper, krukker, klokker, religiøse "artikler" ( utskårne kors o.l. ), hodeplagg, klær, diverse mat, krydder med mye mer, og videre nedover..
Trange gater med basarer
Man kunne kjøpe bl.a. godterier og
tørket frukt, bl.a dadler


En av Via Dolorosas mange "stasjoner" med historien om
Jesu vandring med korset mot Golgata.
...Via Dolorosa. Langs gaten var det markert 12 stasjoner, her illustrert med stasjon 5, der kvinnen Veronica prøvde å gi vann til Jesus, men ble bryskt avvist av de romerske soldatene. F. eks stasjon 7 viser stedet der Jesus falt for andre gang. Egentlig skulle vi vel strengt tatt gått oppover Via Dolorosa, og endt oppe på Golgata, men det var nu slik vår guide ledet oss.


Pressing av granatepler

Granateplejuice er nydelig, forfriskende og ikke minst full av vitaminer!
På vår videre vandring mot Klagemuren, stoppet vi for å leske oss litt med granateplejuice, før sikkerhetskontrollen vi måtte igjennom for å slippe inn i det jødiske kvarteret.
Klagemuren i Jerusalem
Anastasia og Jelena ved Klagemuren.
Jentene  fikk ikke komme til Klagemuren der mennene gikk inn. De måtte gå inn der bare damer slapp inn. Jeg fikk en jødisk kalott på hodet, og så var det bare å traske bort til muren for å ønske seg og sine all mulig lykke.



Gutt ( ca 13 år ) som feirer sin Bar Mitzvah
Noen av lappene med bønner som er
stukket inn i Klagemuren
Mann ved Klagemuren

På "herresiden" var det flere gutter som feiret Bar Mitzvah, jødenes konfirmasjon, mens damene stå på stoler på sin side av gjerdet som skilte damer/ herrer,og kastet konfekter innover og sang og ropte på en spesiell måte ( ved bruk av tungen ), mens menn og gutter sang og danset under feiringen. Som det kan sees på bildet, hadde noen 7 sorte bånd rundt underarmene, som visstnok skulle symbolisere de 7 ukedagene - for meg uvisst av hvilken grunn.
Vi avsluttet besøket i Jerusalem med en felles lunsj for hele gruppen, sammen med vår guide, Yahud, en meget dyktig og kunnskapsrik mann som gjorde besøket veldig interessant. Vi kommer nok flere ganger tilbake til Jerusalem, for det er så mye mer å se og sette seg inn i, enn det vi nådde på den korte tiden vi var der.


Fra Jerusalem tok vi en snartur til Dødehavet som ligget 400 meter under havnivå. På veien ned, møtte vi en beduin med kamel, og jeg ble tilbudt 20 kameler for reisefølget mitt, men jeg synes prisen var for lav ( hadde han tilbudt meg 40 - 50 kameler, så kanskje...) Ved Dødehavet smurte vi oss inn med "gjørme" som skulle være bra for huden. Og så fløt vi i havet som er 10 ganger så salt som f.eks Middelhavet. Fikk litt saltvann i munnen, og det var  helt forferdelig. Men, vi kan nu si at, we've been there, done that! Og dermed en erfaring rikere.
Vi møtte en beduin med kamel...

"Jentene" innsmurt med gjørme.

Her er beviset: Johnsen som flyter i Dødehavet
Etter å ha fått dusjet av seg salt og gjørme, smakte det fantastisk med en kald Goldstar! Turen fra Dødehavet til Tel Aviv tok ca 2 timer, så det var mørkt allerede da vi kom tilbake til hotellet, men man kan trygt si at det hadde vært en innholdsrik, og lærerik dag!

lørdag 15. oktober 2011

Shalom! Tur til Israel

Shalom Israel!
5. oktober, litt etter kl 23.00 landet vi på Ben Gurion flyplassen i Tel Aviv, etter en reise fra Gardermoen via Riga i Latvia. Ca kl 02.00 den 6. oktober var vi på hotellet. Vi var på forhånd blitt "advart" mot strenge sikkerhetskontroller i Israel, men jeg kan opplyse at både ved ankomst og avreise, var det ikke særlig strengere enn på mange Europeiske flyplasser hva gjelder både passkontroll og tollkontroll. Ved avreise fikk vi tom beholde våre vannflasker, noe jeg ikke har opplevd andre steder! Fornuftig, spør du meg!
Et lite tips: Hvis du har stempel fra Israel i passet ditt, kan du få problemer med å komme inn i en del andre land, men du kan ved ankomst Israel be om å ikke få stempel i passet, hvis du har planer om å besøke disse landene. Du kan finne mer ut om dette på internett.

Hotels along the Tel Aviv beach
Vi så frem til dager med sol og  for oss, nye opplevelser. Etter å ha gjort oss kjent med de nærmeste omgivelser, tuslet vi ned på stranden for å sole oss. Nydelige strender som strakte seg kilometervis nord- og sørover mot Jaffa, "gamle" Tel Aviv. Hotellene lå som perler på en snor langs strandpromenaden. Om kvelden var det herlig å vandre barføtt langs stranden , for å betrakte nydelige solnedganger, og livet generelt. Folk satt på stranden og koste seg med vin og litt å bite i. Temperaturen om kvelden kunne "synke" ned mot 26 grader. Selv etter mørkets frembrudd var det mange som var ute og badet i Middelhavet, som holdt en temperatur på ca 25 - 26 grader anslagsvis.
Kos i solnedgang

Det vi ikke visste før vi dro nedover, var at vi skulle havne midt oppi jødenes kanskje helligste dag, Yom Kippur, den store soningsdagen, ( ref 3. Mosebok ), som inntraff fra solnedgang 7. oktober, og til første stjerne viste seg på himmelen neste kveld. Kirkens øverste skal da gå inn i Det aller helligste for å ofre og sone sine og folkets synder og urenheter i det forgangne år. Alle over 12 - 13 års alderen faster, og man hverken spiser eller drikker noe som helst, unntatt  det som av helsemessige grunner  strengt tatt er nødvendig. Litt rart å betrakte det hele som utenforstående. Ca kl 19.00 så vi masse folk kledt i hvitt som gikk til synagogen. Ingen biler på gatene, all offentlig kommunikasjon stoppet, alle butikker og serveringssteder var stengt. Litt senere på kvelden krydde det av folk, hundrevis, ja kanskje tusenvis,  som gikk i store flokker midt i gaten, mange syklet, og det varte helt til neste kveld. ( Og jeg som hadde glemt å kjøpe øl! Hva gjorde man da? )

Jaffa, sett fra nord.
Strandpromenaden

Jo, neste morgen gikk man de 4 kilometrene langs den nydelige strandpromenaden til Jaffa, det gamle Tel Aviv, som har muslimsk befolkning, og ikke feirer Yom Kippur, Vel, ikke BARE for å kjøpe øl, men for å oppleve den delen av Israel også.
På vegen mot Jaffa, kom vi over et maleri av det som jeg oppfatter som en aldri så liten parodi på Michelangelo's bilde "Det siste måltid":
"The last supper", by someone with great humor!
Jeg tror bildet taler for seg selv uten ytterligere kommentar fra min side!



Frukt og grønt
Krydder
Selvfølgelig måtte vi også besøke det berømte Carmel- markedet. Her ble det solgt alt mellom himmel og jord; klokker, CDer, elektriske artikler, souvenirer, klær, - you name it! Som bildene over viser, ble det også solgt krydder og masse deilig frukt og ferske grønnsaker, samt kjøtt ( dog ikke svinekjøtt! ). Man kunne også kjøpe hurtigmat som falaffel, shaorma mm.  Det var spennende med alle de fristende duftene og fargene fra krydderbodene, grønnsakdiskene, brødbodene, og ikke minst lydene fra det yrende folkelivet, med torghandlerne som fallbød sine varer.



Men Tel Aviv er så mye mer. Selvfølgelig er det shoppingsentre "overalt", men også en fin blanding av gammelt og nytt hva gjelder bygningsmasse. I den eldste delen av byen er avenyer og gater omgitt av trær, og dermed litt mer vanskelig å "navigere" i ( synes nu jeg ),   mens den nyere delen er mer åpen og oversiktlig med bredere gater og boulevarder. Det var greit å bruke offentlig kommunikasjon som busser, og minibusser, såkalte marschroute-taxi's, som hadde samme rutenummer som bussene. Billettprisen på bussen var 6 sheikel, ca en tier omregnet til norske fjelldollar. Vi bodde forresten like ved huset hvor Israels første statsminister , Ben Gurion, bodde og arbeidet. På den korte tiden vi var i Tel Aviv nådde vi selvfølgelig ikke over alt, men det kommer nok flere anledninger til å bli bedre kjent med både byen og landet Israel. Og bare for å ha sagt det: Vi likte Tel Aviv veldig godt! Når det gjelder maten, var den god, og man fikk rikelig. Faktisk har jeg aldri fått større entrecote tidligere; over det dobbelte av en norsk, og godt under halve prisen. Dagen etter prøvde vi lammekebab, og jeg trodde det var for to personer det som var på tallerkenen da jeg ble servert. Tror kanskje ikke det er helt vanlig med slike porsjoner for israelittene, men turistene var i alle fall fornøyd! Og drikken var det heller ingenting å utsette på ( fant jo fort mitt favoritt-øl!). Til frokost ble man servert egg, salater og melkeprodukter, selvfølgelig med pannekaker, vegetarpizza, forskjellige sorter brød, kaker og masse frukt! Det ble ikke servert kjøtt av noe slag til frokost.
Restauranter, cafeer og forskjellige andre spisesteder fant man overalt, bl.a. gikk man nesten sik-sak mellom alle fortausrestaurantene, men vi gikk etter den gode regel; der det er mest folk, er det som regel best ( og trygg ) mat!
Mens vi var i Tel Aviv tok vi en guidet tur til Jerusalem, en fantastisk opplevelse som jeg skal berette litt om ved en senere anledning!

lørdag 3. september 2011

September 2011, noen spark i øst og vest!

Davs!

Kommunevalget nærmer seg. Og rikspolitikera flyr rundt og lover bot og bedring, gull og grønne skoger, og plukker fra hverandre "motstandera" sine programmer, ja noen påstår at andre farer med ren løgn! På lokalplan er det mange som gjør en kjempejobb for samfunnet, ofte på tvers av blokker og partigrenser, men de høres ikke så godt som gjengen fra Løvebakken.
Er det noen som istedet har noe nytt? Ikke det! Javel.

Norge slo Island i fotball i går. Jeg så to ikke så gode lag som spilte, men så er jeg heller ingen fotballekspert. Synes Norge var mange hakk bedre i privatlandskampem mot Tsjekkia. Sitter med en ekkel følelse om hvorvidt vi kommer til EM, eller ikke. Danmark i Parken er definitivt ingen lett oppgave, men en kan jo alltids håpe! Etter mitt syn er både Portugal og Danmark bedre enn Norge, men igjen: jeg er ingen fotballekspert!
Hører ofte, spesielt når det gjelder klubblag, at man HATER den og den klubben, og ønsker "død og fordervelse" over vedkommende lag! Vel, jeg hater ingen, men liker noen lag noe mindre enn mine favoritter. Stadig oppdager jeg noe nytt ved et lag, positive sider, og prøver å ha et åpent fotballsinn. I utgangspunktet skal det vel være "edel kappestrid", men pengene bestemmer så til de grader, og hvor blir det av klubbtilhørigheten til alle fotballnomader? Ser jo at til og med i Norge, er det ikke altfor mange lokale gutter på et lag, derimot mange afrikanere, svensker, dansker, islendinger osv. Hva hadde Molde vært med bare Romsdalinger? Hva hadde RBK vært med bare trøndere? Enn Tromsø men bare gutter fra Troms? Dessuten sliter flere av eliteserieklubbene økonomisk, og er avhengige av at noen rike onkler kan spytte inn noen grunker til bl.a. å forsterke spillerstallen.
Men den norske serien er jo veldig interessant i år, er den ikke? Lag man trodde skulle hevde seg helt i toppen, sliter. Mens andre lag som var nederlagsdømt på forhånd, gjør det svært bra. Heldigvis er fotballen fortsatt rund!

Septemberværet ser ut til å fortsette som det fra august sluttet med! Regn, og enda mere regn. I morgen er det meldt om tildels store nedbørsmengder hjemme i Åfoss, opp mot 50 mm, og det er mye! Nesten så at man trenger våtdrakt, snorkel og svømmeføtter hvis man drister seg til å bevege seg utendørs! Ja, ja, så lenge der ikke kommer torsk og ørret svømmende forbi stuevinduene, så er det vel greitt!
Og hvis man tolker gamle værtegn rett, så skal vinteren ikke bli så hard som den forrige, og dermed også noe lavere strømpriser, spesielt hvis regnet fortsetter! Men vinterveden er forlengst stuet inn i garasjen; kjøpte ei god favn i sommer, så dermed skulle man være vel forberedt.
Men det er håp om at vi kan oppleve "indian summer" i løpet av september, og dermed også noen flotte fjellturer med "kaffelars" i sekken. Mange av mine venner skal sikkert både på rypejakt, storfugljakt og ikke minst elgjakt! Mange flotte opplevelser der også. Min drøm er imidlertid en gang å få bli med på storfugljakt, så satser på at det en gang blir virkelighet av det!
 Men som jegeren uten hell sa: Saus og pottitt er jo også godt!

Ha en god høst alle som en!









lørdag 6. august 2011

August 2011

Ble ingen blogg i juli! Men her er vi tilbake.

Juli ble innholdsrik, på både godt og vondt!

Først minnes jeg turen til Tana, hvor jeg bl.a fikk oppleve Langnesmarkedet i alldeles strålende varmt solskinn, med en lett bris opp fra elva, som holdt myggen unna! Og selvfølgelig en masse kjente som man ikke hadde sett på en stund. Fikk jo ikke pratet så mye med alle, ettersom det stadig dukket opp folk som ville ha tak i en. Og så var det visstnok folk en ikke nådde å krafse tak i, men det får heller stå sin prøve. Koselig var det i alle fall. Og så måtte jeg selvfølgelig smake Sirma IL sin bålstekte Tanalaks, et alldeles fortreffelig måltid.
På lørdags ettermiddag var jeg i Vestertana og kjøpte en 3 kilos laks hos en kamerat fra tidligere dager. Søndag måtte, bare måtte, jeg steke fersk laks i Smalfjord - fantastisk spise sammen med rømme og agurksalat!
Ellers gikk jo dagene med til besøk hos mor på helsesenteret, og besøk hos slektninger. Her ble det både elg-gryte, " bassun loussa" i massevis og mye annet godt, samt selvfølgelig kaker og kaffe. Man blir tatt godt vare på av slekt og venner når man kommer til Tana!
Da min bror med familie kom oppover, laget vi selv lettsaltet laks, på stekepapir i ovnen, altså "bassun loussa", en gammel sjøsamisk rett, hvis jeg ikke tar så altfor mye feil? Åkke som, fantastisk godt er det i alle fall!

Såvidt hjemkommen, til Skien, hørte en på radio, og så senere bildene på TV fra det forfredelige som skjedde i regjeringskvartalet, og på Utøya. Etterhvert steg dødstallene, slik at det hele virket helt uvirkelig! At noe slikt kunne skje i det vi alle ynder å kalle for lille, snille Norge, i dette fredelige hjørnet av Europa. Mistankene gikk (selvfølgelig?) først til Al Qaida eller liknende organisasjoner, men så viste det seg raskt at det var en "norsk nordmann" som sto bak massakren av sine egne landsmenn. Vi har i ettertid hørt hvordan bl. a. ungdommene på Utøya opplevde de forferdelige timene, panikken,  de tankene de gjorde seg, om de kunne stole på politiet osv.
Hvordan kunne en mann kaldt stå å regelrett henrette alle disse ungdommene? Og alt dette pga hat mot  en bestemt folkegruppe!
Folket i Norge viste hjertevarme i tiden etter 22/7. Blomster og lys ble lagt ned, som etterhvert vokste til et enormt blomsterhav, bl.a utenfor Oslo Domkirke. Mandag 25, juli samlet den norske befolkningen seg i alle byer og tettsteder rundt om i landet, og gikk i fakkeltog, til minne om ofrene, og for å vise sin kjærlighet og støtte - for å vise at terror ikke skal vinne! Bare i Skien var vi visstnok bortimot 50.000 som deltok, iflg mer ofisielle kilder,  og det i en by hvor det bor ca 50.000 mennesker! Selvfølgelig var det folk fra andre steder i Telemark som også var tilstede i byen.

Via TV og internett dukker det i ettertid stadig opp mere "grums" fra gjerningsmannens meningsfeller. Uttalelser fra diverse ordførerkandidater som ryster en. Meldinger om en stadig voksende høyreekstrem bevegelse, som varsler at flere liknende aksjoner vil komme i Europa!
Er det bare begynnelsen på en voldsbølge vi har vært vitne til? Utløst av eksplosjonen i Oslo og skytingen på Utøya? Kan vi gardere oss mot silke fremtidige hendelser? Det er mange spørsmål som dukker opp.
Det er blitt sagt at Norge skal bli som før, et åpent samfunn. Jeg tror ikke at Norge blir som før. Noe skjedde med oss alle den fatale dagen i juli 2011. Hvordan det vil påvirke oss vil kun tiden vise. Det hele viser bare hvor viktig det er å ta vare på hverandre, og vise litt omtanke.
Men, livet går videre, uansett hvor tungt og urettferdig det er for spesielt de pårørende.

Tilslutt vil jeg ønske alle en veloverstått ferie, hvor vi har fått oppleve både regn og sol om hverandre. Det har visst vært positivt mht multehøsten oppe i Finnmark - heldige dere som bor der!
Men sommeren er ikke over enda, så nyt godværsdagene som helt sikkert kommer!

onsdag 15. juni 2011

Kontraster

En kvinne i Statene ble av retten tilkjent et beløp tilsvarende NOK 500 millioner, for å ha blitt slått i hodet med - en penis! Ja, slik sto det å lese i en artikkel jeg fant på internett for et par dager siden. Hun skal visstnok også blitt tvunget til å utføre visse andre seksuelle "tjenester" for sin sjef, butikkeieren.
Men for en finnmarking kommer det mange rare bilder i hodet ved slik lesing: Det må jo ha vært en usedvanlig velutrustet mann som kunne bruke litjkar'n sin som slagvåpen. Trur ikke mannen har råd til å vifte så mye mer med "sexløperen" sin i tiden som kommer.
På den annen side skal  man straffe slike menn som utnytter kvinner på en slik måte, men 500 millioner!



En plass i Russland, mellom St. Petersburg og Moskva, sto en mann å ventet på toget. Han hadde nettopp sagt god natt til sin 3 år gamle sønn, og til kona si, før han reiste på jobb. Men han skulle aldri få se dem igjen.
Mens han venter på lokaltoget, nesten helt ute ved sporet, kommet høyhastighetstoget forbi i over 200 km i timen, uten noen varsling via høyttaleranlegget. Mannen blir tatt av dragsuget, slengt mot toget, og dør øyeblikkelig.
I den påfølgende rettsak tilkjennes enken 100.000 rubler ( del på 5, så får du beløpet i NOK), og den 3 år gamle sønnen skal få 3000 rubler pr mnd til han fyller 18 år.

Jeg skal ikke gå inn på forskjeller i systemet mellom USA og Russland, men ønsket bare å påpeke hvilke forskjeller man kan komme ut for.
I USA en det nok en fornøyd kvinne som takker skjebnen for at hun ble dasket i hodet med en manns pikk, mens enken i Russland fortviler, først og fremst over tapet av forsørger og ektemann, mens sønnen på 3 lurer på hvorfor pappa'n hans ikke kommer hjem.

Kontraster?

tirsdag 7. juni 2011

Sjelenes vandring.

Den lille jenta fikk bare leve vel et døgn!

En sjømann fra Ukraina mønstret på et skip. Han reiste hjemmefra med forventninger til ny jobb, men ikke minst for at hans kone var gravid med deres andre barn. Gikk alt bra, skulle hun nedkomme i midten av juli. Han hadde allerede snakket med kapteinen om hjemreisen, og alt var ordnet. 4. juli skulle han hjem, altså i god tid før nedkomsten.

En mandag morgen tidlig i juni banker det forsiktig på kapteinens lugardør. Utenfor står denne sjømannen med et alvorlig ansikt. Kapteinen får vite at hans barn er dødt, og at det står dårlig til med kona. Kapteinen får på seg klærne i en viss fart, mens han lurer på om det har skjedd en ulykke, og skynder seg til brua. Der får han nærmere forklaring om hva som er skjedd. Tidlig natt til søndag følte kona seg dårlig, ble sendt til sykehus. Der måtte de foreta et keisersnitt, og ta ut det premature barnet. Legene kjempet i over et døgn for å prøve å berge livet til den lille, men etter vel et døgn ville det lille hjertet ikke mer. Kona var selvfølgelig helt ute av seg, men hun klarte å meddele hendelsen via mobiltelefon til mannen sin som var langt avgårde på et containerskip, et sted i Europa.

Kapteinen fikk ordnet med øyeblikkelig hjemreise for sjømannen. Han hadde også flere samtaler med sjømannen i løpet av dagen før har dro hjem, og det alvorlige ansiktsuttrykket var erstattet med et aldri så lite smil da han reiste avgårde. Tydeligvis var det godt å få snakket litt om det som hadde skjedd!
Sjømannen er forlengst hjemme, og sammen med kona trøster de hverandre over tapet av et etterlengtet barn. Slikt er det ingen forundt å oppleve, men det skjer dessverre, og like urettferdig og meningsløst føles det for foreldrene i første rekke, enten barnet dør tidlig eller får lov å leve noen år!

Jeg håper at den lille har det godt i " den kommende verden", og at hun finner fred!
Den lille jenta fikk bare leve vel et døgn!

lørdag 14. mai 2011

Kom mai du skjønne.....

Vi skriver snart 17. mai, Norges "bursdag". Dessuten er vi midt i "konfirmasjonssesongen". Temperaturmessig har det vært en fin vår, men opptil flerogtyve varmegrader. Her har løvet forlengst sprunget ut, plenene er grønne, og tulipaner, liljer samt flere andre blomster står i flor! Tomatplantene er plantet ut i drivhusene, sammen med bl.a. agurker, paprika, salat, vårløk, dill og gressløk. De to sistnevnte urtene har men allerede smakt på, i fruens laksesuppe! Har allerede laget spekelaks, dog av oppdrettslaks ( bannord i nord ), men dæsken det var godt! I morgen skal det grilles ferske laksekoteletter -  tror det blir bra, med rømme, agurksalat, og noe godt i glasset!

Har vært hjemme i 5 uker nu. Kom hjem 9. april, og da var all sneen borte allerede. Og det var mye sne da jeg sist reiste ut! Så våren her har vært fantastisk, for å si det mildt! Hva er vel vakrere å skue enn alle grønnfargene om våren. Jeg elsker å se bjørkeløvet springe ut, og de første spirer dukke opp av mulden! Snart er rhododendron'en også i blomst; hos oss ikke så stor enda, men den ene har fått vokse i ca 5 år, men du for et vakkert syn når blomstene springer ut!

Påsken, (den første  på lenge uten ski på beina ) ble innledet med et besøk til Island. Selv om temperaturen der borte var langt lavere enn hjemme, var det en minneverdig tur!
Fikk besøkt Thingvellir, stedet for verdens første parlament. Likeledes fikk man oppleve Geysir, samt flere andre områder med geotermal aktivitet. Varmt vann piplet opp fra jordens indre, og mange bekker holdt fra 30 til 50 graders varmt vann. I tillegg sivet det gasser som ikke luktet direkte godt opp fra jorden. Men veldig interessant var det!
Fikk også oppleve det islandske "månelandskapet". Det var en underlig følelse å kjøre i terreng helt uten liv; ikke en fugl var det engang å se, langt mindre noen dyr. Av vekster var det enkelte plasser kun lav som vokste på steinene.
Måtte jo også prøve Den Blå Lagune: + 3 grader i lufta, snebyger, og + 40 grader i vannet. Man kunne smøre seg inn med silica som skulle være godt for huden. Silicaen ga også fargen til vannet. Det var visstnok bestefaren til dagens eier som oppdaget at silica hadde en helbredende effekt på sin psoriassis. Det fins også en klinikk like ved, som behandler bl.a. hudsykdommer. Vannet pumpes opp fra 2000 meters dyp via en kraft-/ pumpestasjon, og pumpes videre til lagunen, der det blandes med lagunens vann ( som egentlig er kaldt). Vann fra jordens indre gir også varme, og omdannes til strøm for Islands innbyggere.
Kjørte en dag til foten av Eyafjallajøkul, men man kom ikke så veldig nært med vanlig bil. Alle spor etter asken var bokstavelig talt vasket bort, men man kunne se hauger av lava som hadde kommet ned fjellsiden. På veien tilbake til Reykjavik så vi Hekla i nydelig sol.
Ellers så vi flere flotte fossefall, og lavaformasjoner. Veistandarden var OK, men mange sideveier var grusveier, med tildels store steiner ( glad jeg ikke kjørte med min egen bil der )!
Prisene på hotell og leiebil var overkommelige, mens mat og spesielt alkohol var noget dyrere. Selve reisen bortover var prismessig heller ikke noe å si på.
Vi opplevde islendingene som meget hyggelige folk, smilende og hjelpsomme! Så en tur til sagaøya kan anbefales!

Ellers har våren gått med til å pusle utenfor huset, så alt skulle ligge til rette  for å nyte sommeren!
I begynnelsen av juli settes kursen oppover retning Tana. Får håpe på litt finvær der også, slik at man bl.a. kan ta seg noen turer på fjorden etter småsei. Og fiske i fjellvannene fra min barndom! Kanskje man t.o.m. treffer noen man drar kjensel på? Skulle i hvertfall ikke forundre meg.

Så nyt våren, forsommeren, og etterhvert sommeren! Og ikke minst hverandre!
Ønsker alle en fin "søttendemai"!

lørdag 9. april 2011

9. april 2011

Kom hjem fra Tyskland i dag. Tyskland, 9. april, jo det gir visse assosiasjoner, men jeg kom altså med veldig fredelige hensikter, og skal ikke gå videre, og heller ikke utdype det nærmere!

Starta fra Cuxhaven ca kl 04.30 i morges, via autobahn gjennom Bremen og til Hamburg. Fly derfra via Amsterdam til Torp, Sandefjord. Autobahn, ja. 90 km til Bremen, sto det på et skilt. Et lite kvarter senere sto det 40 km til Bremen - altså litt større fart enn på norske bygdeveier! Og vårvær over hele linja! I Hamburg begynte det allerede å bli grønt på trærne. Sneskavlene som var rimelig store da jeg reiste ut for 6 uker siden, var helt borte, med ca 12-15 grader ute! Joda, våren er i kjømda! Så jo allerede fra lufta da vi kom oppetter kysten i dag, at sneen var nesten borte! Fint å se Kragerø, Jomfruland, Grenland, Larvik og Sandefjord fra lufta, med nesten helt stille hav, og faktisk noen seilbåter ute allerede. Ja, vi går virkelig en flott tid imøte!

Dette var bare en aldri så liten oppdatering!
Så håper jeg at alle vil nyte helgen, og våren som best man kan!
Og siden det altså er helg, sier jeg: Skål!

mandag 28. mars 2011

Mars 2011

Lenge siden sist jeg blogget gitt! Så da må det vel være på tide med noen betraktninger igjen!
Er for tiden ute til sjøs, i skrivende stund på veg til Hamburg. Om knappe 2 uker er jeg atter hjemme igjen, hos kone og katt, og så er vel våren like rundt hjørnet - med lange, lyse kvelder, og med forventninger til en fantastisk sommer etter det!

 Mars er snart til ende, og mangt og meget har skjedd. Flere statsledere er presset ut, og enkelte vil ikke høre på folket sitt, men sender militære styrker for å slå ned opprøret! Og i flere land ligger atter andre tynt an, med opprør på gang.
Japan opplevde en veldig katastrofe med jordskjelv og påfølgende tsunami, med enorme ødeleggelser og mange manneskeliv som gikk tapt. Atomkraftverk som kollapset, og med utslipp på omtrent Tjernobyl-nivå, og i kjølvannet av det har det pågått en voldsom diskusjon om nedleggelse av atomkraftverk verden over.

VM på ski er over, et vellykket arrangement vil mange hevde. Norge "selvfølgelig" beste nasjon, og Petter'n fikk terget noen svensker ( var det ikke "landsmoderen" Gro som en gang sa at det er typisk norsk å være god?)
Noen filmstjerner har sluknet, og sist i dag gikk alles Wenche Foss bort. Om jeg kan si det, så er jeg mere berørt av at jeg på søndag mistet en kusine, som også sovnet inn etter en tids sykeleie. Jeg husker godt da vi i sin tid flyttet til Båtsfjord, og besøkte henne sammen med min datter som da var ca 2 og et halvt år, og ble så glad da hun traff farmor, trodde hun. Kusina mi var nokså lik min mor på den tiden. Dattera mi ble nok litt forvirret da det etterhvert gikk opp for henne at det ikke var farmor som sto på trappa og tok imot oss.
 Etter ca 4 år i Båtsfjord flyttet vi atter sørover igjen, og mistet nok litt kontakten med mange der oppe i nord. Men via Face Book har man jo fått litt kontakt med mange fra skoletiden og ungdomstiden i Finnmark. FB har også gjort at jeg har fått nye venner, og som jeg pleier å si: Ukjente er venner vi enda ikke har møtt!

Videre har fotballen begynt å rulle igjen - til manges forbannelse og store ergrelse, men selv om vi i Norge ikke har verdens beste liga, så er det jo for oss fotballinteresserte god underholdning. Også på TV analyseres alle kamper opp og i mente, men for dem som ikke er interessert i det, har vel de fleste i dag minst en 30 - 40 andre TV kanaler?

Earth hour! Jeg deltok ikke, fordi jeg har earth hour hver dag hjemme, sammen med min kone. ( Dessuten var jeg ombord!) Vi sparer på strømmen hver dag, og det vises på strømregningen! Ellers prøver vi etter beste evne å sortere søppel;  plast, oppmalbart, matrester, papir, glass og metall. Batterier og lysstoffrør i spesielle beholdere, som også malingsrester mm.

Når det gjelder gjødning til drivhusa våre, lager kona mi det selv - av brennesle! Beste gjødning som fins, og helt naturlig. Nesle gjæres i vann en ukes tid, ca. Når alt er ferdig gjæret, lukter det, ja rett og slett dritt!

Som nevnt er våren i kjømda. Tjelden er observert. Har hørt rykter om at den er observert helt oppe i Troms allerede! Selv om det var kraftige snebyger på Sunnmøre i dag, so kommer nok våren, sakte men sikkert. Så vi har virkelig noe å se frem til. Synes det ikke var så lenge siden man var opptatt av solens tilbakekomst oppe i nord, og om ikke lenge er det lyst døgnet rundt der oppe.

God vår, folkens!

onsdag 16. februar 2011

Lengter mot nord!

Midt i februar, full vinter utenfor vinduene, men godt og varmt inne. Temperaturen ligger på rundt -8 grader ute. Ser at det har vært sprengkaldt oppe i nord, ned mot et parogførti minusgrader! Har via Face Book fått se flotte bilder av nordlyset som leker seg over himmelen! Det var nesten så man befant seg der oppe igjen, som gutt en kald vinterdag igjen, det knirket i sneen mens man gikk, frosten prøvde å "lime igjen" neseborene, det blinket i millionvis av stjerner, månen lyste mens "aurora borealis" lekte seg over himmelhvelvingen i fantastiske farger og formasjoner! Man skulle være forsiktig med å terge nordlyset, sa de eldre. For da kunne det komme å ta deg! Men man måtte jo bare prøve litt, mens man unngikk å se direkte på det, og kjente kuldegysningene rase nedover ryggraden! Men det gikk bra, og nu 50 år etter, er man jo fortsatt her på moder jord! Men for oss som har flyttet sørover, er disse bildene flotte å se på, samtidig som de bringer fantastiske minner fra en forlengst svunnen tid!

Det gir en egen ro i sjelen å komme oppover til barndomshjemmet! Treffe slekt og venner igjen. Sette seg ved ovnen på kjøkkenet og fyre til ovnsringene nesten begynner å hoppe! Sitte der å se ut av kjøkkenvinduet, med morraskaffen mens småfugla hopper frem og tilbake på fuglebrettet på jakt etter havregryn, brødrester og kanskje gyver de løs på en talgbolle også. Ofte hopper en hare med unger forbi. En og annen rev på jakt etter noe spiselig haster noen ganger forbi. Er man heldig, kan man kanskje få øye på en elg også

Husker en sen kveld for noen år siden. Det var i midten av juni, og jeg var der oppe for å feire mors bursdag. Kom hjem fra noen naboer litt før midnatt. På jordet rett ovenfor huset sto det en elg og beitet. Da den oppdaget meg, reiste den hodet, kikket på meg, før den hastet inn i småskogen. Det så ut som den svevde over bakken mens den løp. Et elegant dyr, må man kunne si!

Husker våre kvelder der oppe sammen med mine foreldre, om sommeren, mens vi stekte laks på spidd rett utenfor huset. Da samlet det seg ofte naboer, slekt og venner, og kanskje man hadde "en liten en" i glasset også! Vi kunne ta med kaffelars, den gamle svarte kaffekjelen, med i bilen, og kjøre til et vann og der satt vi, kokte kaffe på bål, mens praten gikk livlig, og mange muntre historier ble fortalt. Timene gikk, men natten om sommeren var lang og lys.

Husker at man som guttunge fisket på isen om vinteren. En gang var min tante med familie fra Vadsø på besøk i Smalfjord. Om formiddagen var jeg på besøk hos dem på hytta, og fortalte at vi skulle ha nyfisket ørret og røye til søndagsmiddag. Oj, det hadde vært godt, sa min tante. Vent et par timer, så skal jeg opp til vannet og dra opp noen for deg også! Hun var visstnok litt skeptisk, men et par timer senere var jeg tilbake, og det ble fersk ørret på dem også!

Husker våre multeturer om sensommeren, gjerne hele familien sammen. Kaffelars i sekken, sammen med middagspølser fra NNS ( Nord Norges Salgslag ), de beste pølsene som fantes i Norge! Litt hvitost var også obligatorisk; man måtte jo ha "kaffeost"! Det hendte at man hadde med kasteboks for å prøve fiskelykken også. Om ettermiddagen var alle sekker fulle, og det kunne kjennes på ryggen, men det var ei god bør å bære! Og hva smaker vel bedre enn masse nyplukket multebær på brødskiva!

Husker at jeg som 7 åring spurte min mor om hun ville ha fersk torsk til middag. Jo, det hadde vel vært godt! Jeg klarte akkurat å skyve ut "gammelspissa" og ut på fjorden bar det. Rodde over til de med'ene som min far hadde lært oss å fiske på. Torsken bet villig, og fersk torskemiddag ble det! Passet på å ro hjem på floa, for da ble det lettest å dra opp båten senere; måtte jo ha hjelp av far når han kom hjem fra arbeid om kvelden.

Husker også innsiget av storsei om sommeren på Smalfjorden. Da var det ut alle mann. Var kanskje bare 6 år, husker jeg, mens jeg kjempet med en "gigant". Klarer ikke dette, gaula jeg, men jeg fikk værsågod ta inn seien selv. Husker at den var større enn meg, da den endelig lå i båten!
Og all småseien som vi dro opp. Den ble gjerne kokt i fjæra, i sjøvann, og med godtsmør på hjemmebakt brød, og sei som pålegg - himmelsk spise! Vi kunne få noen små kveitelapper på spesielle plasser på fjorden også.

Husker også sildestengene om høsten på fjorden. Da var det liv og røre overalt, føringsbåter som kom og håvet silda opp i rommet, og myndige kommandorop fra sildebasene!  Det var  sild til frokost, middag og kvelds. I alle hus ble det laget sursild, og mange stekte sildekaker, og lagde sildesuppe. Og utover høsten og vinteren ble det mange måltider med sild og pottitt!

Husker også at vi om sensommeren/ tidlig høst, rodde utover til Skjolma, sundet som forbinder Smalfjorden med resten av Tanafjorden, for å plukke tyttebær, hele familien. Det var et godt stykke å ro, mens man i dag freser utover med påhengsmotor på noen minutter.

Husker alle fisketurene rundt om, med kasteboks, og senere med fiskestang.  Vi kunne bruke oterfjøl, husker vår hadde 3 fluer. Det ble tatt mange kilo fjellvannsørret i løpet av årene. Prøvde meg også på laksen, og da helst i Masjokelva. Men for meg er det ingenting som slår roen ved et stille fjellvann, med telt, og bål med den velsigna kaffelars alltid på kok!

Ja, det er mangt og meget som kommer frem når man sitter slik å mimrer! Gode minner fra unge år. Selvfølgelig savner man det! Og derfor er det alltid godt å reise oppover, finne roen ved kjøkkenovnen!
Men tidene har forandret seg, etter min mening ikke alltid til det bedre. Materielt sett har vi det bedre, men mye har vi nok mistet på vegen. Tenk bare på alt vi er avhengige av i dag: PC, iPod, mobiltelefon, TV, spillemaskiner og så videre. Vi hadde ikke slikt da vi vokste opp, men vi hadde noe som var mye bedre. Vi hadde venner vi besøkte, spilte spill med, mye uteaktiviteter, og også mange plikter hjemme. I dag eier vi utallige ting og duppeditter, men er vi lykkeligere for det?
Jeg overlater til deg å svare på det!

Ja, dette begynte med et bilde av nordlyset, og i mitt sinn strømmer det fortsatt på med minner!
Derfor, ta deg en tur ut, betrakt månen, stjernene og hvis du kan, nordlyset. Det kan ofte gi bedre opplevelser, og mer energi for å møte morgendagen, enn å sette seg foran TV'en!

Ha en fortsatt god kveld!

onsdag 9. februar 2011

Februarnotater.

På tide å skrive litt igjen, vel? Ikke fordi at jeg skal bli årets blogger eller noe, men lell! Ser jo at Tone Damli er "nominert" som årets blogger. Visste ikke engang at hun blogga, men hvem gjør ikke det? Til og med undertegnede gjør det! Ikke har jeg noe spesielt tema å blogge om, men noen ganger "får man ånden over seg", eller man kan bli provosert av noe som kommer frem i media. Nu er det jo ethiopere som sultestreiker i Oslo Domkirke. Kunne skrevet mye om det, men skal ikke gjøre det! Eller?

Det ble forresten stille rundt Maria Amelie, eller hva hun nu heter? Ikke er hun drept ( hun var jo redd for sitt liv, hvis hun ble sendt til Russland ), russisk innenrikspass har hun fått, og om ikke lenge har hun "utenrikspasset" også. Kanskje det er like "farlig" for andre også å bli sendt ut av landet, tilbake til der de kom fra!  Man kan jo risikere å miste de norske godene ( trygdene) som mange får uten å gjøre noe som helst! Hvorfor kan man ikke godta et avslag om opphold her i landet? En behandling tar lang tid, og hvorfor? Tror at de rette instanser undersøker nøye og vurderer hvorvidt det er trygt å sende folk tilbake der de kom fra. Og hvorfor kommer man uten gyldige papirer hit til landet? Mange sliper vekk fingeravtrykk, eller bruker etsende midler for å fjerne dem! Jeg reiser en del rundt omkring i verden, men uten gyldig pass kommer i alle fall ikke jeg noen vei! Hvordan i alle dager klarer da disse individene å komme seg helt fra Afrika, Asia eller hvor de nu kommer fra, via flere andre land helt til Norge uten gyldige reisedokumenter?
Jeg er av den oppfatning at de som virkelig hadde trengt en trygg havn i Norge, ikke har anledning til å reise, eller har penger nok til å betale noen bakmenn til å frakte dem til Europa. Bakmenn som tjener grovt på andres "ulykke" og ønske om å komme til et vestlig land for å gjøre lykken.

Så har vi Mullah Krekar! Nu blir han visstnok tiltalt for å ha kommet med drapstrusler! Så får han nok bli i landet enda noen år til denne prosessen også er ferdig! Hvis jeg ikke husker feil, så var han visstnok flere ganger i året på ferie i sitt hjemland, men å bli sendt tilbake: Ja det var for farlig for ham! Og så var han, etter mitt syn, så frekk at han stilte betingelser for å bli sendt ut av landet, her litt tidligere! Og hvem betaler for alt dette? Jo, det gjør jeg! Og du! Via skatten som trekkes hver måned!

Før jeg begynner å hisse meg opp her, tror jeg at jeg skal forlate dette temaet! Er jeg rasist som kommer med slike ytringer? Jeg mener i alle fall selv at jeg ikke er det! Og ikke er jeg FrP'er, og kommer nok aldri til å bli det heller!
Alle har vi nok meninger om dette tema, som vi også har om så å si alt som ellers skjer i samfunnet. Vi har alle rett til å ha vår egen mening om dette og hint, og ingen kan komme å si at det vi tenker er feil! For TANKEN er vår egen, og bare vår! Man kan være uenig i mangt, og det er det fine med å bo i et land som  Norge: Vi har ytringsfrihet, og kan mene det vi vil! Kan hende at man via en diskusjon til og med kan forandre standpunkt ( hvis politikerne gjør det, så har de jo "brutt" et valgløfte).

OK! Nok om det! Til og med jeg har registrert at vi er kommet et godt stykke ut i februar allerede. Har vært på noen skiturer sammen med kona i det flotte været vi har vært velsignet med. Og så har jeg vært så heldig å få tak i årets skrei og rogn, en riktig delikatesse. Vi fikk til og med servert en alldeles nydelig middag med fersk torsk i logen her om dagen! Vi har hver på vårt vis, markert samenes nasjonaldag den 6. februar. I år var jeg også så heldig å få delta på årsmøtet i sjømannsforeningen her i byen, noe som for meg ikke alltid er en selvfølge når man er borte på jobb halve året. Må jo innrømme at man i årenes løp har gått glipp av mange ting som har skjedd, ikke minst når det gjelder barnas oppvekst! ( Bare for å ha sagt det, så er mine barn voksne nu!) Men slik er det å være sjømann.
Ja, om et par uker skal jeg forresten ut på bøljan blå igjen, men når jeg da kommer hjem, i begynnelsen av april, er våren et godt stykke nærmere. Og vi går spent å venter på om våre sorte tulipaner kommer opp! Ja, du leste riktig! Vi har nemlig satt noen tulipanløk som skal gi sorte blomster! Mye å glede seg til i tiden som kommer!

Håper at alle har noe å se frem til! Ta vare på hverandre, og ha en fortsatt fin februar!

mandag 24. januar 2011

Januar snart til ende!

Sitter her å lurer på hvor mildværet som er meldt, blir av? Fortsatt er det ca -10 grader kaldt om morgenen her på Åfoss. Men med nydelig solskinn om dagen, er det vakkert ute. Får lyst å gå på ski, men venter litt pga en litt trøblete rygg. Var hos en knokkelknø'ar i dag, og må påregne ca 6 - 8 besøk før man er ferdig. Men, vi står han av!

Var på et (par ) kjøpesentre her om dagen. Satt med en kopp kaffe i påvente av konas "raske" runde i jakten på diverse kupp. Og når sant skal sies, er hun en kløpper til å snuse opp sådanne! F.eks. jakker som før har kostet 2000, finner hun til et par hundrelapper. Jo, det er skikkelig salg! Men det jeg ville berette om, var mine iakttagelser av folkene som hastet forbi. Noen så bare ned i flisene på gulvet, kanskje mens de grunnet på hvordan de skulle få råd til å betale strømregningen, og samtidig kjøpe nye klær til barna. Andre slentret mer likegyldig rundt, også sikkert på jakt etter gode tilbud på slutten av salget. Andre igjen tok seg til til napoleonskake til kaffen på kafeen, slik som denne krokryggede eldre kvinnen, som først hadde gjort sine innkjøp på Rema. Det så ut som hun virkelig satte pris på den lille kosestunden der på kafeen. Mine tanker vandret ; hadde hun noen som ventet på henne hjemme ( så at hun fortsatt hadde giftering på fingeren ), hvilket liv hadde hun hatt - kanskje mange barn, og som mange i den generasjonen -  klesvask ute i kuldegrader om vinteren, strevde sammen med mannen sin for å få endene til å møtes? Nu, på sine eldre dager, fikk hun sin pensjon, hadde penger nok til å leve godt - og tid til å ta seg et kakestykke på en kafe. Hun hadde sikkert hjemmehjelp, og besøk av hjemmesykepleien.  Jeg snakker om den generasjonen som var med på å bygge opp landet etter den andre verdenskrig, og som dermed var med på å legge grunnlaget for den velstand som vi nyter godt av i dag! Denne generasjoner fortjener virkelig hver krone de får, men som kanskje kan kjennes  utilstrekkelig for mange. Vi leser om sykehjemskøer, og helsekøer generelt. Vi burde kunne gi alle de syke og eldre et godt tilbud her i "et av verdens rikeste land"! Men, bevares! De fleste har det godt! Ser f.eks når jeg er på besøk i Tana- på Helsesenteret blir alle tatt godt vare på, og pleierne har alltid et godt ord til pasientene, et klapp på kinnet, og ofte en godklem! Vi som har noen av våre kjære der, setter umåtelig pris på den omsorg pleierne viser! Kanskje er pleierne det nærmeste vi kommer engler her på jorden?

Men tilbake til været, og årstiden. Nu er jo solen kommet tilbake hjemme i Tana, og kanskje noen har tillatt seg en aldri så liten solfest? Nu står flotte fjellturer på ski foran dere som fortsatt holder stand der oppe. Isfiske! Bålkos, med masse kjente og venner i munter passiar! Jovisst savner man det ofte. Men skiturer og bålkos kan man også oppleve her "nede"!
Men vinteren har vært rimelig kald her også, dog ikke -40 som i Finnmark! Kuldeperioden begynte i november, og som nevnt, er det fortsatt - 10 her om morgenen, så man begynner å tenke sommer, og må bare si at jeg gleder meg til den. Men etter sommeren kommer en ny vinter, så det beste er vel å glede seg med, og sette pris på den årstiden man for øyeblikket har! Hver årstid - sin sjarm! Så nu satser man på kos inne ved peisen, med god mat samt noko godt i glasset, det være seg brus, øl eller hva en ellers måtte begjære!

Så kos dere med vinteren og hverandre! Ha et fortsatt godt liv!

fredag 7. januar 2011

Nytt år!

Nu er det nye året vel kommet, og de fleste er vel igang med arbeid og skole igjen! Mange er allerede igang med å rydde ut julen, i dag på 13. dag jul,  mens man i andre land feirer jul først i disse dager, og nyttår om en uke.( Vel, strengt tatt var vel 13. dagen i går) Altså for oss her i Norge; striskjorta og havrelefsa! Julen og nyttårsfeiringen bragte med seg mange ekstra kalorier, hvis jeg har forstått alt "rett"! Mange har begynt å trimme, mens andre får trim ved å rydde sne som har falt de siste dagene. Ukebladene er ikke lenger opptatt av julens kaker,sprø svor, pinnekjøtt eller vellykket kalkun. Nu er det slanking som gjelder.
 Avisene skriver om naturfenomener som massedød av fugler i flere land, og massedød av fisk. Men slikt har visstnok skjedd før, og har antakelig naturlige årsaker.
Videre kan man lese om selvmordsbombere som fortsetter som i 2010, bilulykker med fatale utfall, høye strømpriser, mulig renteoppgang, atomanlegg i Iran, mulighetene for krig i Korea, "umuligheten" for fred mellom Palestina/ Israel og annen styggedom. Videre har vi den globale oppvarmingen, som visstnok naturlig skaper kaldere vintre i Norge iflg en vitenskapsmann. Forstå det den som kan! Og så har vi også svenskene da,  som ser ut til å bli bedre enn nordmennene på ski i vinter! Så for meg ser det ikke ut som verden har gått fremover, til tross for at vi skriver 2011. Men gir vi opp? Neida! Evige optimister som vi er!
La oss sammen prøve å skape et varmere klima, menneskene imellom. Begynn med et smil til en fremmed på bussen, eller som du møter på gata.  Kort sagt: Vær mot andre slik du vil at andre skal være mot deg!
Med optimistisk ønske om et godt år for oss alle!