mandag 24. januar 2011

Januar snart til ende!

Sitter her å lurer på hvor mildværet som er meldt, blir av? Fortsatt er det ca -10 grader kaldt om morgenen her på Åfoss. Men med nydelig solskinn om dagen, er det vakkert ute. Får lyst å gå på ski, men venter litt pga en litt trøblete rygg. Var hos en knokkelknø'ar i dag, og må påregne ca 6 - 8 besøk før man er ferdig. Men, vi står han av!

Var på et (par ) kjøpesentre her om dagen. Satt med en kopp kaffe i påvente av konas "raske" runde i jakten på diverse kupp. Og når sant skal sies, er hun en kløpper til å snuse opp sådanne! F.eks. jakker som før har kostet 2000, finner hun til et par hundrelapper. Jo, det er skikkelig salg! Men det jeg ville berette om, var mine iakttagelser av folkene som hastet forbi. Noen så bare ned i flisene på gulvet, kanskje mens de grunnet på hvordan de skulle få råd til å betale strømregningen, og samtidig kjøpe nye klær til barna. Andre slentret mer likegyldig rundt, også sikkert på jakt etter gode tilbud på slutten av salget. Andre igjen tok seg til til napoleonskake til kaffen på kafeen, slik som denne krokryggede eldre kvinnen, som først hadde gjort sine innkjøp på Rema. Det så ut som hun virkelig satte pris på den lille kosestunden der på kafeen. Mine tanker vandret ; hadde hun noen som ventet på henne hjemme ( så at hun fortsatt hadde giftering på fingeren ), hvilket liv hadde hun hatt - kanskje mange barn, og som mange i den generasjonen -  klesvask ute i kuldegrader om vinteren, strevde sammen med mannen sin for å få endene til å møtes? Nu, på sine eldre dager, fikk hun sin pensjon, hadde penger nok til å leve godt - og tid til å ta seg et kakestykke på en kafe. Hun hadde sikkert hjemmehjelp, og besøk av hjemmesykepleien.  Jeg snakker om den generasjonen som var med på å bygge opp landet etter den andre verdenskrig, og som dermed var med på å legge grunnlaget for den velstand som vi nyter godt av i dag! Denne generasjoner fortjener virkelig hver krone de får, men som kanskje kan kjennes  utilstrekkelig for mange. Vi leser om sykehjemskøer, og helsekøer generelt. Vi burde kunne gi alle de syke og eldre et godt tilbud her i "et av verdens rikeste land"! Men, bevares! De fleste har det godt! Ser f.eks når jeg er på besøk i Tana- på Helsesenteret blir alle tatt godt vare på, og pleierne har alltid et godt ord til pasientene, et klapp på kinnet, og ofte en godklem! Vi som har noen av våre kjære der, setter umåtelig pris på den omsorg pleierne viser! Kanskje er pleierne det nærmeste vi kommer engler her på jorden?

Men tilbake til været, og årstiden. Nu er jo solen kommet tilbake hjemme i Tana, og kanskje noen har tillatt seg en aldri så liten solfest? Nu står flotte fjellturer på ski foran dere som fortsatt holder stand der oppe. Isfiske! Bålkos, med masse kjente og venner i munter passiar! Jovisst savner man det ofte. Men skiturer og bålkos kan man også oppleve her "nede"!
Men vinteren har vært rimelig kald her også, dog ikke -40 som i Finnmark! Kuldeperioden begynte i november, og som nevnt, er det fortsatt - 10 her om morgenen, så man begynner å tenke sommer, og må bare si at jeg gleder meg til den. Men etter sommeren kommer en ny vinter, så det beste er vel å glede seg med, og sette pris på den årstiden man for øyeblikket har! Hver årstid - sin sjarm! Så nu satser man på kos inne ved peisen, med god mat samt noko godt i glasset, det være seg brus, øl eller hva en ellers måtte begjære!

Så kos dere med vinteren og hverandre! Ha et fortsatt godt liv!

3 kommentarer:

  1. Koselig Jompa Johnsen, dette var knask å lese. Utrolig å få sitte og skue gamle mennesker. Gjore det engang i Bergen, min mann og jeg var på et kjøpesenter der.
    Vi satt og nøt vår formiddagskaffe, da en eldre kvinne på ca 75-80 kom skridene frem til nabobordet. Der satt den en eldre mann og koste seg med sin kaffe.
    Denne eldre kvinnen hadde tydelig blikket sitt rettet mot denne mannen og så han rakt inni øynene, og sa "Min gode mann, kan de være så snill og flytte dem, de sitter på min plass der jeg alltid inntar min formiddagskaffe". Noe perpleks ser denne mannen opp, febrilsk samler han sammen sine eiendeler og avis for stille å rulse bort til et annet bord.
    En enkel gammel kvinne fra Bergen som ikke kunne sitte andre steder enn på sin vante plass. Og slik er Bergensfruene, de vet å si i fra, finnes ingen mellomting hos de nei.
    Men takk Jarle for fin og reflektert skriving og som du gir til andre. Klem.

    SvarSlett
  2. Jeg er jo ikke anonym, men måtte bare bli det da jeg ikke fant tegn som maskingen godtok. Men klem og hilsen fra Ingunn.

    SvarSlett
  3. Helt OK å logge inn som anonym, men man kan jo bare skrive sitt navn til slutt, som du har gjort, Ingunn!
    Mvh
    Jarle

    SvarSlett