lørdag 5. mai 2012

Mine tanker om Skrik


        Skriiiik!


Maleriet ”Skrik” av E. Munch, ble nylig solgt for svimlende 120 mill US dollar som tilsvarer ca NOK 689 millioner! 689 mill norske kroner, inkl provisjoner mm, for et maleri!! Vel, riktignok er bildet verdenskjent, likesom maleren Edvard Munch. Tenk og hatt det hengende over sofaen hjemme. Eller Mona Lisa....
Hva forestiller egentlig bildet? Sikkert ikke en person som gremmer seg over forrige vinters strømregning! Heller ikke en som nettopp har fått beskjed fra sin fastlege om at hun er gravid, tross bruk av prevensjon. Kanskje glemt kokeplata på hjemme? Eller noen som har tapt grovt på aksjespekulering?
Men likevel, 689 mill kroner for et maleri. Er det virkelig verdt såå mye? Jeg bare spør, fordi jeg vet ikke bedre, fordi jeg ikke er en slik kunstkjenner. Men det kommer vel ikke kunstneren eller hans etterfølgere tilgode, økonomisk altså. Så at Sothebys tjente ca 12 mill dollar bare på selve auksjonen.
Det fins jo mange stilarter innen malerkunsten. Picasso malte jo, litt satt på spissen, noe der et øye var her, og det andre var der man ikke ventet at det skulle være, foten var plassert på hodet, nesen ved kneet osv. Pent? Ikke for meg, men som sagt, jeg er ingen kunstkjenner.
Et par dager etter auksjonen kunne jeg lese at ”Skrik” ikke var det dyreste maleriet som var auksjonert bort. Hva har denne personen da kjøpt? Noe billig rask, bare?
Jeg nevnte ”Mona Lisa”. Har vært et par ganger i Louvre museet i Paris og sett nevnte maleri bl.a. Bildet er visstnok tolket på mange måter, spesielt hva gjelder hennes smil, dette underfundige smilet. Begge gangene jeg så Mona Lisa, var det lange køer for å komme til for å få sett litt på maleriet. Vel, jeg har sett det, men det ga meg ikke noe så veldig spesielt. Selvfølgelig ”kult” å ha sett det, men....
Forresten var det ellers mye vakkert å se på i Louvre, akkurat som det var på slottet i Versailles, og i Vinterpalasset i St. Petersburg, og i Schønbrunn slottet i Wien, og som i museer ellers verden over.

Jeg kjøpte en gang for lenge siden, det må ha vært på 1970-tallet, et maleri av en fransk student som var på reise i Finnmark. Det kostet ikke mye for meg, men bidro sikkert noe til en students slunkne reisekasse. Det forestilte fjell, trær, ei frodig slette med ei lita elv, muligens motiv fra de franske alper. Fikk det innrammet, og det henger nu i mitt barndomshjem i Tana. For meg et ”forståelig” bilde, virkelighetsnært, siden det gjengir noe jeg liker, og kan kjenne meg igjen i. Ofte tar jeg bilder ( foto ) av liknende motiver, for å titte på innimellom. Bilder som gjør meg glad, som bringer tilbake gode minner, og som ”varmer” en forfrossen sjel en kald vinterdag. Så jeg kan kanskje innrømme at et foto med utgangspunkt i virkeligheten, da sammenliknet med ”Skrik”,  kan gjøre et mye større inntrykk på meg; det være seg fra en hendelse, ulykke, krig eller helst fra en lykkelig begivenhet.
Malerier skildret ofte også øyeblikksbilder ( fra før fotografiets dager ) , som f.eks en kroning av en konge, eller også bondens arbeid med innhøstingen av årets grøde ( velkjente motiver ). Mange fikk selvfølgelig sitt portrett festet til lerretet, noe som selvfølgelig tok lang tid. I dag tar det bare noen øyeblikk med et godt fotoapparat. Med heller ikke fotografier gjengir virkeligheten. Fotografier kan ofte også lyve. Ofte er bildene retusjert, og behandlet i Photoshop og liknende programmer. Noen fotomodeller får litt mindre rumpe, litt større pupper, mens noen paparazzier legger litt ekstra på her og der, for å sette vedkommende kjendis i et litt dårligere lys. ( Se her: Her er hun uten sminke! At det går an! ) Og hver fotograf har selvfølgelig sin måte å ta bilder, eller måte å vinkle historien på.
Men,derfor har kanskje det malte bildet  mere ”sjel”? Fordi kunstneren må arbeide ut fra sitt talent og sine evner. Og dessuten er det et skikkelig håndtverk!  Men også maleren kan velge å vinkle sin ”historie” på sin egen måte, alt etter hvilken sinnsstemning vedkommende befinner seg i, men også ut fra sitt politiske ståsted f.eks.
Jeg forstår jo at de bildende kunstnere henter sin inspirasjon i hverdagen på den ene eller den andre måten. Slik har det alltid vært, helt fra tusener av år siden, da hulemenneskene malte på veggene i sine grotter. Deres motiver var jo mammut, bjørn og andre dyr som gjorde et sterkt inntrykk på kunstneren, dyr som var sterke symboler for datidens sjamaner, samt jakt på forskjellige hjortedyr, og t.o.m. hval, altså historien om hvordan man livnærte seg da. I Norge har vi jo helleristninger som viser alt dette.
Det fins jo tom hulemalerier med seksuelle motiver, så dagens aktfotografier kan vel kanskje bare kalles en videreføring av dette?

Alle kunstnere uttrykker sine følelser på sin egen måte, det være seg bildende kunstnere, musikere, diktere osv. Så det fins vel også like mange tolkninger av f.eks et maleri som øynepar som ser. Og alle er like riktige, etter mitt syn. Hensikten med et bilde er ofte å skape samfunnsdebatt.

Men hva Munch la i bildet han malte, vet jeg faktisk ikke. Ser at det er et par menn med hatt lenger utpå broen, hvorav den ene står og kikker ned i vannet. Er det to fiskere i en båt utpå? Skimter også en ”person” på land til høyre. Hva i alle dager har alle disse med selve skriket å gjøre. Ser disse personene kanskje etter noen/ sokner etter noen som har falt i vannet, og derfor kommer ”skriket”? Kanskje Munch har tatt hemmeligheten med seg i graven?
For å trekke dette videre, kan man lure på hva Vigeland mente med ”Monolitten”? Er det klatresamfunnet han illustrerer? Der man tråkker på hverandre, bruker andre for å komme seg opp og frem her i livet? Hva mener Weidemann med sine røde hester mot en gul bakgrunn? Tolk ivei, folkens!
Nasjonalromantikkens bilder var kanskje enklere å forstå, som f.eks. Brudeferd i Hardanger, rett og slett et bilde av vår vakre natur med tradisjonelle hendelser som et brudefølge roende på vei hjem fra kirkelig vigsel, til selskap og festligheter! Eller....?

Men og skulle hatt ”Skrik” hengende over sofaen hjemme? Tror ikke det. Tenk på alle bekymringer og ekstra kostnader det ville medføre; forsikring, sikkerhet, redsel for tyveri osv osv... (Da hadde det nok kommet et aldri så lite skrik fra meg også!)
Hjemme har vi et enkelt trykk som viser mor og barn, hengende på veggen over sofaen. Litt moderne stil, men fullt forståelig for en ikke-kunstkjenner som meg. Tror vi kjøpte det for et par hundringser på Bohus, av alle plasser! Men vi synes det er fint!
Derimot  kunne jeg godt tenkt meg å være eieren som solgte bildet ”Skrik” for alle disse millionene! Jeg hadde nok til og med vært fornøyd med å få bare en prosent av denne fantastiske summen!
Vel, det er lov å drømme.

Kanskje jeg istedenfor er heldig og vinner i lotto til helgen?

3 kommentarer:

  1. Hehe.... Nydelig ressonert Jarle. Du skulle jo vært en skribent! :-)

    SvarSlett
  2. Takk for det, Trond! Bare slike tanker som dukker opp av og til!

    SvarSlett
  3. Joda, du trakterer absolutt penna bra, Jarle. Men det gjør Trond også, så det må være greit å få positiv kritikk fra andre som kan...?
    Jeg er heller ikke kunstkjenner, Jarle. ;o) Men jeg har lest at de tre versjonene av "skrik" ble malt i en periode da Munch led av angstproblemer, med blant annet vrangforestillinger. Kunsten er ofte et speilbilde av utøverens sjel. På et slikt basis kan noen av hans verker kanskje forstås. Picasso vet jeg forsvinnende lite om, og det interesserer meg da heller ikke. Men retningen hans kalles vel noe sånt som nonfigurativ og abstrakt kunst?
    Selv har jeg jeg et såre enkelt forhold til kunst. Jeg foretrekker bilder etter hvilken følelse de gir meg. :o) Jeg har slik sett et greit forhold til abstrakte verker.

    SvarSlett